Advokaters taushetsplikt er til hinder for at det gis beslag i en advokats timelister

(1)
Saken gjelder spørsmålet om advokaters taushetsplikt er til hinder for at det gis beslag i en advokats timelister, jf. straffeprosessloven § 204 første ledd jf. § 119 første ledd.

(2)
Advokat A ble 18. januar 2012 siktet for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271. Grunnlaget var at han skal ha krevd og mottatt offentlig salær for klientbesøk som ikke skal ha vært gjennomført.

Advokaters taushetsplikt er til hinder for utlevering av regnskap og regnskapsmateriale til bostyrer i advokatens konkurs

Bostyrer krevde utlevering av årsregnskap, hovedbok og samtlige bilag for flere år bakover i tid, herunder alle klientregnskap med bilag fra konkursdebitors tidligere advokatvirksomhet. Konkursdebitor nektet utlevering under henvisning til at regnskapsmaterialet inneholdt opplysninger som var undergitt advokaters taushetsplikt, jf. straffeloven § 144.

Sykdom hos barn kan påberopes som samværshindring så langt sykdommen tilsier

(1)
Saken gjelder krav om tvangsfullbyrdelse av samværsrett, jf. barneloven § 65 annet ledd.

(2)
B og A har et felles barn, C, født *.*.2009. C har siden fødselen bodd fast hos sin mor, som har foreldreansvaret alene. Etter en del uenighet mellom foreldrene om samværsretten, inngikk de 1. juli 2010 rettsforlik om en nærmere fastsatt samværsrett for B.

(3)
Etter at samværet mellom juli 2010 og august 2011 flere ganger hadde blitt avlyst, fremmet B 19. august 2011 begjæring til Oslo byfogdembete med krav om tvangsbot, jf. barneloven § 65 annet ledd.

Slektning kan ikke tildømmes selvstendig samværsrett i tillegg til forelders

(1) Kst. dommer Arnesen: Saken gjelder rettslige grenser for fastsettelse av samværsrett for andre enn foreldre.

(2) B, født *.*.1971, og A, født *.*.1970, har fellesbarnet C, født *.*.2005.

(3) Partene har ikke vært gift, og de har heller ikke bodd sammen. Det var før og under første del av svangerskapet et kortvarig kjæresteforhold mellom dem. Moren har hatt foreldreansvaret alene, og gutten har bodd fast hos henne.

Foreldreansvar kan tapes på grunn av samarbeidsproblemer som skyldes mishandling av ektefelle

Saken gjelder foreldreansvar og omfang av samvær etter barneloven.
A, født *.*.1961, og B, født *.*.1982, giftet seg i Kurdistan i Irak i 2002. A hadde da bodd i Norge siden 1990. Han har opplyst at han fikk asyl på politisk grunnlag som kvoteflyktning. A har ikke hatt arbeid i Norge, han er uføretrygdet.
B kom til Norge på familiegjenforeningsgrunnlag i 2002. A er hennes fars fetter. Begge parter er norske statsborgere.

Inntektsbidrag fremstår som dårligere grunnlag for vederlagskrav ved samlivsbrudd enn kapitalbidrag

Saken gjelder økonomisk oppgjør etter opphør av samboerskap. Begge partene har påberopt at de har bidratt til bedring av den andres formuessituasjon og har som følge av det fremmet vederlagskrav.

A og B ble kjærester i 1995. De var da henholdsvis 25 og 21 år. De flyttet sammen i 1997. Med unntak for perioder med omsorgspermisjon har begge vært i lønnet arbeid i fulltids stillinger stort sett gjennom hele samlivsperioden.

Også verdistigning på bolig som skyldes markedsutvikling kan kreves skjevdelt ved separasjon

På felleseieskifte krevde kvinnen å beholde hele verdien av bolig som hun brakte inn i ekteskapet. Anførsel fra mannen om at ektefellene forutsetningsvis hadde inngått avtale om at eiendommen skulle være sameie førte ikke frem. Lagmannsretten la til grunn at ikke bare verdistigning som skyldtes inflasjon, men også verdistigning som skyldtes markedsutvikling kan holdes utenfor delingen. Lagmannsretten kom imidlertid til at det ville medføre et åpenbart urimelig resultat om hele verdien av eiendommen (som hadde steget mye i verdi under ekteskapet) skulle holdes utenfor delingen, og bestemte at 25 % av verdien skulle likedeles. Retten la særlig vekt på at ekteskapets hadde vart nesten 19 år, og at mannens hadde gitt store økonomiske bidrag til fellesskapet.

Advokat fratatt bevilling som følge av urettmessig uttak av klientmidler

Saken gjelder gyldigheten av vedtak om tilbakekall av advokatbevilling etter domstolloven § 230 første ledd nr 1 og 3. Hovedspørsmålet i saken er om overføring av et betydelig beløp fra klientkonto til en konto i advokatens navn som ikke inngikk i regnskapet for advokatvirksomheten, og uten at han hadde rett til pengene, gir grunnlag for tilbakekall av advokatbevillingen.

Framstilling av saken

ES har drevet advokatvirksomhet som enkeltmannsforetak i Oslo siden 1986.

I sak om fast bosted for barn etter forelders død har sosial tilknytning konkurransefortrinn fremfor biologisk tilknytning

I sak om foreldreansvar og fast bosted for barn etter mors død avgjorde Høyesterett at barnet skal bli boende hos sin stefar, med fortsatt samværsrett for biologisk far, og at foreldreansvaret skal være delt mellom far og stefar. Både far og stefar ble vurdert å ha de nødvendige personlige forutsetninger for å ha omsorgen, for det 7 år gamle barnet. Ved avgjørelsen om fast bosted vektla Høyesterett barnets sterkere sosiale tilknytning til sin stefar over den biologiske tilknytningen til sin far. Ved avgjørelsen om foreldreansvaret kom Høyesterett til at det - med hensyn til "barnets beste" - måtte være rettslig adgang til at biologisk far fikk del i foreldreanvaret, selv om han ikke hadde hatt dette tidligere.

Oversittelse av frist for avklaring av barns samværsferie innebærer ikke samværsnekt

Mor overholdt ikke bestemmelser i rettsforlik om frist for avklaring at tidspunkt for barns sommerferie med far, og om at datteren skulle kunne sende tekstmeldinger til faren. Tingrettskjennelse om tvangsbot for gjennomføring av samvær ble opphevet av lagmannretten.
Lagmannsretten fant det ikke er sannsynliggjort at mors manglende rettidige tilbakemelding om når far kunne ha sommerferie med datteren gav uttrykk for en generell manglende vilje til å følge opp fars samværrett, og la for øvrig til grunn at retten til å sende tekstmeldinger ikke er å anse som samværsrett etter barnelovens bestemmelser.

Ved økonomisk oppgjør (vederlagskrav) mellom samboere er utgangspunktet at felles forbrukskostnader deles likt

Høyesterett la til grunn at det ikke er rimelig å bygge på et evneprinsipp som grunnlag for vederlagskrav mot tidligere samboer, og kom til at slikt krav fra kvinnen ikke kunne føre frem fordi hun under samlivet ikke hadde dekket mer enn 50% av deres felles forbruk.

Det skal mye til for å kunne tilsidesette oppgjørsavtaler mellom samboere - og mer enn for å lempe skifteavtaler ved opphør av ekteskap

Krav om lemping av avtale om økonomisk oppgjør ved opphør av samboerskap førte ikke frem. Det ble ikke ansett urimelig av mannen å gjøre gjeldende inngått avtale om (potensielt) lavere oppgjør enn vederlagskrav som kvinnen ble ansett å ha, basert på alminnelige berikelses- og restitusjonssynspunkter.
Høyesterett la til grunn at listen for å lempe oppgjørsavtaler mellom samboere bør være høy, og at det bør kreves større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side (som stridende mot avtaleloven § 36) enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller (etter ekteskapsloven § 65).

Bidrag i samboerforhold må kunne bevises å ha beriket samboer for å gi krav på vederlag ved brudd

Lagmannsretten fant det ikke sannsynliggjort at samboers innsats i hjemmet hadde frigjort tid eller kapital for den annen samboer, som var brukt til nedbetaling av boliglån, og derfor ikke grunnlag for å tilkjenne vederlag etter endt samliv ut fra alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.

Barns ønske om delt bosted ikke etterkommet, på tross av anbefaling fra sakkyndig psykolog

På grunn av høyt konfliktnivå mellom foreldrene ble klart ønske hos 12 og 14 år gamle brødre om delt bosted, 14 dager hos hver av foreldrene, ikke tatt til følge - på tross av at sakkyndig psykolog anbefalte slik løsning ovenfor tingretten. Det ble ansett bedre (best) for barna å være (bo fast) hos far i 16 dager og (ha samvær) hos mor i 12 dager.

Overskudd fra salg av tidligere samboeres felles bolig skjevdelt, pga. - men ikke likt - ulik egenkapital

I tvist om økonomisk oppgjør etter samboerforhold ble overskudd fra salg av felles bolig skjevfordelt med kr 280 000 på den ene og kr 80 000 på den andre, til fordel og kompensasjon for samboer som hadde skutt inn i overkant av kr 300 000 kroner mer enn den andre i egenkapital til anskaffelse av boligen.

Ved samlivsbrudd kan ikke ektefeller, som samboere, fremme summarisk salg av felles bolig

Kjennelse av tingretten om at separerte ektefellers sameie i bolig skulle oppløses ved tvangssalg ble opphevet av lagmannsretten. Ansett at begjæring om salg av tidligere fellesbolig riktig må behandles etter ekteskapsloven § 71, om at eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene kan kreves solgt, og ikke etter bestemmelse i sameieloven § 15 om tvangsoppløsning av sameie etter varsel fra sameier.

Barnevernet kan få fylkesnemndas opphevelse av tvangsvedtak utsatt til saken er behandlet i tingretten.

Fylkesnemnda opphevet barnevernets vedtak om midlertidig plassering av barn i beredskapshjem, og kommunen begjærte umiddelbart rettslig overprøving og utsettelse av fylkesnemndas vedtak.
Nemndas vedtak ble utsatt - medførende at barnet kunne forbli tvangsplassert - inntil saken var behandlet av tingretten.
Det ble ansett at kommunen (barneverntjenesten), tilsvarende som for private parter, hadde adgang til å kreve utsatt iverksettelse.

Avgjørelse om rekkevidde av unntak fra beslagsforbud der advokat er mistenkt for å ha samarbeidet med klient om straffbart forhold

(1)
Dommer Stabel: Saken gjelder beslag av datalagret informasjon som ledd i etterforskning mot en advokat som er mistenkt for økonomisk kriminalitet. Hovedspørsmålet er forståelsen av straffeprosessloven § 204 annet ledd første punktum som gjør unntak fra beslagsforbudet i tilfelle der advokaten er mistenkt for å ha samarbeidet med klienten om det straffbare forhold.

Sider