Du er her

Advokaters taushetsplikt er til hinder for at det gis beslag i en advokats timelister

Type avgjørelse: 
Kjennelse
Instans: 
Høyesteretts ankeutvalg
Dato: 
31.05.2012
Referanse: 
Sak nr. 2012/928
Avgjørelse: 

(1)
Saken gjelder spørsmålet om advokaters taushetsplikt er til hinder for at det gis beslag i en advokats timelister, jf. straffeprosessloven § 204 første ledd jf. § 119 første ledd.

(2)
Advokat A ble 18. januar 2012 siktet for overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. § 271. Grunnlaget var at han skal ha krevd og mottatt offentlig salær for klientbesøk som ikke skal ha vært gjennomført.

(3)
Nedre Romerike tingrett besluttet 2. februar 2012 ransaking av advokat As kontor og bopel. Ransaking og beslag ble foretatt 1. mars 2012. Materialet ble forseglet og overlevert Nedre Romerike tingrett. Etter analogisk anvendelse av straffeprosessloven § 205 tredje ledd annet punktum besluttet tingretten at materialet skulle gjennomgås med sikte på å avgjøre hva som var omfattet av bevisforbudet i straffeprosessloven § 204 jf. § 119.

(4)
Rettsmøte for gjennomgang av materialet ble avholdt 8. mars 2012. Nedre Romerike tingrett avsa deretter kjennelse 12. mars 2012 med slik slutning:
« 1. Dokumentene som er identifisert foran kan utleveres påtalemyndigheten med unntak av nærmere angitte dokumenter og timelister som anses å inneholde opplysninger som kommer under straffeprosessloven § 119 jf. § 204. »

(5)
Tingretten bygget på at advokatens notater om timeføring i saker hvor klientforholdet allerede var offentlig kjent ikke omfattes av bevisforbudet i straffeprosessloven § 119 første ledd.

(6)
Advokat A anket til Eidsivating lagmannsrett, som 27. april 2012 avsa kjennelse ( LE-2012-66040) med slik slutning:
« 1. Anken over tingrettens saksbehandling forkastes.
2. I tingrettens kjennelse gjøres den endring at beslag ikke kan tas for noen del av siktedes notater om timeføring. »

(7)
Påtalemyndigheten v/Oslo politidistrikt har anket til Høyesterett. Anken gjelder lovtolkningen, og det er anført at lagmannsretten har tolket loven og uttrykket « anses betrodd » galt når politiet ikke gis beslag i timelistene. Det er vist til at lagmannsrettens syn vil påvirke politiets generelle muligheter til å gjennomføre etterforskning av denne type lovbrudd hos advokater.

(8)
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
« 1. Anken over tingrettens saksbehandling forkastes.
2. Politiet kan ta beslag i siktedes notater om timeføring. »

(9)
Advokat A har tatt til motmæle, og har i det vesentlige anført at lagmannsrettens lovforståelse er korrekt. Vilkåret « betrodd » i straffeprosessloven § 119 er i praksis tolket utvidende utover sin strikte ordlyd til også å ramme selve eksistensen av et klientforhold. Timelistene kan være nokså detaljerte, og inneholde tilleggsinformasjon som klienten ikke ønsker viderebragt politiet. De vil dermed kunne være egnet til å si noe mer om klientforholdet enn bare selve eksistensen av det.

(10)
Advokat A har lagt ned slik påstand:
« Anken forkastes. »

(11)
Høyesteretts ankeutvalg bemerker at saken gjelder en videre anke over en kjennelse. Ankeutvalgets kompetanse er dermed begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3.

(12)
Anken gjelder lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven § 119. Bestemmelsen fastsetter blant annet at retten ikke, uten samtykke fra den som har krav på hemmelighold, må ta imot forklaring av ... « advokater, forsvarere i straffesaker ... om noe som er betrodd dem i deres stilling ». Etter straffeprosessloven § 204 første ledd kan det ikke tas beslag i dokumenter hvis innhold omfattes av bevisforbudet etter § 119.

(13)
Spørsmålet saken reiser er om advokatens timelister, som han selv har utarbeidet til bruk for egen virksomhet, kan sies å være « betrodd advokaten i hans stilling ».

(14)
I Rt-2006-1071 avviste Høyesterett det syn at bevisforbudet etter § 119 ikke gjelder opplysninger som er innhentet fra tredjemenn, slik at det bare omfatter det klienten selv har stilt til rådighet for advokaten, eller har anmodet advokaten om å innhente, jf. kjennelsens avsnitt 19. I avsnitt 22 oppsummeres hvilke opplysninger som etter dette omfattes av bevisforbudet i § 119:
« Det som er betrodd, blir dermed det advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten. »

(15)
Det følger forutsetningsvis av dette at taushetsplikten også må omfatte de vurderinger som yrkesutøveren har foretatt, og de råd han har gitt til pasienten eller klienten, jf. Skoghøy, Tvisteløsning 2010 side 668-669 om den tilsvarende bestemmelsen i tvisteloven § 22-5. Slike vurderinger og råd vil kunne fremgå av timelistene.

(16)
Også eksistensen av et klientforhold er i utgangspunktet undergitt taushetsplikt, jf. Rt-2010-1638 avsnitt 54.

(17)
Etter blant annet å ha fremhevet det noe spesielle i denne saken ved at de aktuelle klientenes navn som følge av de innleverte salæroppgavene er kjent, har lagmannsretten oppsummert sin drøftelse slik:
« Lagmannsretten har etter dette kommet til at angjeldende notater om timelister vil kunne være egnet til å si noe mer om klientforholdet enn bare eksistensen av det, og at notatene må anses som 'betrodd' advokaten. Det er opplyst at timelistene både sier noe om at siktede har gjort noe for sin klient, hva konkret som er gjort og hvor mye tid som er gått med til dette. Samlet sett vil disse opplysningene for eksempel kunne si noe om en saks faktiske eller rettslige kompleksitet. »

(18)
Denne lovtolkingen er etter utvalgets vurdering korrekt. Påtalemyndighetens anke kan derfor ikke føre frem.

(19)
Avgjørelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.