Du er her

Advokat fikk ikke medhold i anførsel om at no cure no pay avtale var misligholdt og bortfalt, og tapte restsalærkrav med ialt kr 647 656

Type avgjørelse: 
Dom
Instans: 
Borgarting lagmannsrett
Dato: 
04.01.2011
Referanse: 
Sak nr. 09-038873ASD-BORG/01
Parter: 
Advokatfirmaet Danielsen & Co AS mot Modena Kapital AS
Prosessfullmektiger: 
Advokat Per Danielsen mot Fredrik Kristian Lindegaard
Avgjørelse: 

Saken gjelder krav om betaling av advokatsalær.
Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS (heretter også Danielsen) har over flere år ytt advokatbistand til Fredrik Kristian Lindegaard (heretter også Lindegaard) og flere aksjeselskaper med Lindegaard som aksjeeier, herunder Modena Kapital AS. Danielsens krav i saken, som for lagmannsretten er begrenset oppad til 978.617 kroner med tillegg av forsinkelsesrente, gjelder bistand ytet til Modena Kapital AS.
Danielsen har fremlagt et hjelpedokument i saken på grunnlag av firmaets reskontro for Modena Kapital AS. Dokumentet viser at det i perioden 4. april 2003 til 25. juni 2008 ble fakturert for et beløp på til sammen 2.081.905 kroner, mens det frem til 19. februar 2008 er registrert innbetalinger i regnskapet med et beløp på til sammen 1.404.907 kroner. Danielsen har – med enkelte mindre justeringer – beregnet sitt krav på grunnlag av denne differensen med tillegg av ikke fakturert arbeid og utlegg i en rettssak mot advokatfirmaet Wikborg Rein på 532.117 kroner. Saken mot advokatfirmaet Wikborg Rein ble tapt for tingretten og anken til lagmannsretten ble trukket. Saken endte med et forlik som innebar at Modena Kapital AS ikke betalte sin motparts sakskostnader.
Den økonomiske situasjonen i Modena kapital AS var allerede i 2003 dårlig. Situasjonen ble på et tidspunkt slik at både Danielsen og Lindegaard måtte legge til grunn at selskapet ikke hadde mulighet for å betale for den juridiske bistanden. Dette førte til at Lindegaard ved erklæring den 4. mars 2005 overfor Danielsen stilte seg som selvskyldnerkausjonist for blant annet Modena Kapital AS. Kausjonserklæringen ble utformet av Danielsen. Kausjonen omfattet for det første ansvar for en hovedstol pr 10. februar 2005. Det er ingen uenighet mellom partene at dette ansvaret er oppfylt. For det annet omfattet kausjonen fremtidige krav. I erklæringen punkt 2.2 er dette ansvaret uttrykt som følger:
Kausjonsansvaret omfatter videre ethvert ytterligere krav fordringshaver vil få i fremtiden, fra og med 01.02.2005, mot nevnte skyldnere som følge av bistand til, og utlegg på vegne av, skyldnerne. Dette videre kausjonsansvar er imidlertid unntatt fra direkte tvangsinndrivelse med grunnlag i denne selvskyldnerkausjons virkning som tvangsgrunnlag, jf. Tvangsl. § 7-2 a. Kausjonsansvaret for fremtidige krav fordringshaver får mot skyldnerne, omfatter ansvar også for eventuelle renter på fremtidige krav og omkostninger ved eventuell inndrivelse.
Det heter videre i punkt 3.0 siste ledd at:
For utgifter til bistand som påløper fra og med 01.04.2005, innestår selvskyldnerkausjonisten for at skyldnerne betaler krav fra fordringshaver i henhold til mottatte fakturaer. Dersom slik betaling unnlates, foreligger mislighold, og kausjonsansvar i medhold av denne erklæring punkt 2.2 kan gjøres gjeldende.
Danielsens krav er på denne bakgrunn rettet mot Modena Kapital AS som hovedskyldner og mot Lindegaard som selvskyldnerkausjonist.
For Danielsens arbeid med saken mot advokatfirmaet Wikborg Rein ble det inngått avtale om at arbeidet skulle gjøres opp på en såkalt « no cure no pay »-basis. Avtalen kom i stand gjennom en rekke eposter som ble utvekslet mellom partene forut for forhandlingen i tingretten og under forberedelsen av ankesaken for lagmannsretten. Det er uenighet mellom partene om rekkevidde, opphør og gyldighet av dette avtaleforholdet.
Innbetalingene som er registrert på reskontroen til Modena kapital AS er en blanding av oppgjør av bestemte fakturaer og à konto innbetalinger. Danielsen har i saken opplyst at innbetalingene regnskapsmessig er godskrevet fakturaene med tidligst forfall.

Danielsen fremmet kravet ved stevning til Oslo tingrett 26. juni 2008. Oslo tingrett avsa dom i saken 10. desember 2008 med slik slutning:
1. Fredrik Kristian Lindegaard f.141160 og Modena Kapital AS dømmes in solidum til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale Advokatfirmaet Per Danielsen & Co. AS kr 330 961 – trehundreogtrettitusennihundreogsekstiénkroner – med tillegg av lovens morarente fra 6. mai 2008 og til betaling skjer.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.
Tingrettens dom bygget på at differensen på 667.998 kroner mellom det fakturerte totalbeløp og innbetalingene registrert av Danielsen i reskontroen for Modena AS, var et korrekt utgangspunkt for fastsettelsen av partenes økonomiske mellomværende. Tingretten kom imidlertid til at dette beløpet skulle gjøres til gjenstand for flere justeringer. For det første kom tingretten til at partenes « no cure pay » avtale innebar at Danielsen ikke var berettiget til noe vederlag for sitt arbeid med saken mot advokatfirmaet Wikborg og Rein med unntak for et skjønnsmessig fastsatt honorar for arbeidet med anken til lagmannsretten. På det grunnlag ble det gjort et fradrag på 144.230 for tidligere fakturert arbeid i saken og et tillegg på 50.000 kroner for Danaielsens arbeid med anken. For det annet kom tingretten til at det skulle gjøres fradrag for innestående på klientkontoen til Modena Kapital AS og tilkjente sakskostnader med et beløp på til sammen 151.807 kroner. For det tredje fastsatte tingretten et fradrag på 100.000 kroner som dekket et fakturert – men ikke dokumentert eller sannsynliggjort – arbeid utført av en fullmektig hos Danielsen.
Danielsen fremsatte 10. januar 2009 anke over tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Lindegaard og Modena AS tok til motmæle i sitt tilsvar 24. februar 2009. I tilsvaret ble det anført at tingrettens resultat var uriktig og det ble nedlagt påstand om at ankemotpartenes plikt til å betale ytterligere salær til Danielsen, var begrenset til 50.000 kroner. Selv om ankemotpartene i tilsvaret ikke har presisert også å ha inngitt en avledet anke, er det på det rene at tilsvaret har innhold som en avledet anke. Slik er tilsvaret også behandlet under forberedelsen av saken og under ankeforhandlingen.
Etter at den opprinnelig berammede ankeforhandling måtte avlyses på grunn av sykdom, ble ankeforhandling avholdt 14. og 15. desember 2010. Kontorsjef Astrid Eide møtte og avga forklaring som representant for Danielsen i henhold til fullmakt, jf tvisteloven § 2-5 annet ledd. Lindegaard møtte og avga forklaring både på vegne av seg selv og Modena Kapital AS. Lindegaard var selvprosederende. Det ble avhørt to vitner. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS, har i korte trekk gjort gjeldende følgende:
Netto avregningsbeløp på 667.998 kroner slik det fremgår av firmaets reskontro for Modena Kapital AS, er korrekt. Ankemotpartene har unnlatt å fremlegge fullstendige oppstillinger over partenes mellomværende. Regnskapet i Modena Kapital AS er ført i strid med bokføringsloven ved at fakturaer fra Danielsen i noen tilfelle er sendt i retur uten å ha blitt bokført. En avtsemning mellom de to regnskapene lar seg derfor ikke gjennomføre på ordinær måte, og lagmannsretten må – som tingretten – ta utgangspunkt i hjelpedokumentet og fakturaene som Danielsen har fremlagt i saken.
Det har ingen betydning at Danielsen i sitt brev 16. august 2006 på forespørsel fra Modena Kapital AS har oppgitt et for lavt krav ved at en tapsføring på 627.442 kroner ble uteglemt. Ankemotpartene måtte forstå at det oppgitte beløp var uriktig. Tilsvarende gjelder for Danielsens brev datert 24. november 2006. Dette brevet har ikke dispositiv virkning selv om det ble fremsatt som påkrav for firmaets utestående.
Ankemotpartene kan heller ikke vinne noen rett på grunnlag av at tre fakturaer på til sammen 118.632 ved en feil ble påført betegnelsen « kreditnota » og lagt med som vedlegg til brevet 24. november 2006. Både etter sin ordlyd og i sin sammenheng måtte Lindegaard og Modena kapital AS oppfatte disse dokumentene som fakturaer for utført arbeid. Det var ikke noe i klientforholdet som kunne tilsi at Modena Kapital AS skulle krediteres de oppgitte beløp.
Det beror på en misforståelse at tingretten har gjort fradrag for innestående på klientkonto med et beløp på 113.716 kroner. På det tidspunkt Danielsen utarbeidet hjelpedokumentet som viser nettokravet på 667.998 kroner, var allerede innestående avregnet i firmaets utestående. Dette ble forklart i stevningen under punkt 2.20. Der fremgår det at innestående dels ble regnet mot et utlegg til ankeutdrag (25.500 kroner) og dels gitt som fradrag (88.162 kroner) i beregningen av kravet for tingretten.
Når det gjelder Danielsens tilleggskrav for arbeid utført i saken mot advokatfirmaet Wikborg Rein, må retten ta utgangspunkt i avtalen som ble inngått for lagmannsretten. Avtalen ble inngått på et tidspunkt da anken var fremsatt. Avtalen omfattet både arbeidet for tingretten og lagmannsretten og den avløste derfor avtalen som ble inngått for tingretten. Partene var enig om at Danielsen skulle føre saken på « no cure no pay »-vilkår forutsatt at Lindegaard betalte 187.500 kroner innen utgangen av mars 2008. Dersom kravet ble tatt til følge, skulle Daneiselen motta fullt oppgjør for sitt arbeid både for tingretten og lagmannsretten. Avtalen må forstås slik at Danielsen fikk en ubetinget rett til å prosedere saken for lagmannsretten på disse vilkårene.
Avtalen er vesentlig misligholdt ved at betaling ble unnlatt slik at Per Danielsen måtte trekke seg som prosessfullmektig. Dette innebærer at avtalen bortfalt som vesentlig misligholdt. Konsekvensen av bortfallet er at Danielsen da har krav på betaling for sitt arbeid på normale vilkår. For tingretten tilsvarer tilgodehavendet det ufakturerte beløp på 336.499 kroner. For lagmannsretten må tilgodehavendet fastsettes skjønnsmessig. Det er rimelig at Danielsen tilgodehavende fastsettes til en halvpart av hva det ville ha kostet om ankesaken hadde blitt ført frem til en dom, dvs et beløp i størrelsesorden 187.500 kroner.
Subsidiært, for det tilfelle at retten skulle vurdere avtaleforholdet separat for de to instanser, vil Danielsen for lagmannsretten fortsatt har krav på å få fastsatt et salær etter rettens skjønn. For tingretten må avtalen forstås slik at « no cure no pay »- betingelsen bare gjaldt fra Danielsens aksept i epost 18. januar 2007. Forut for aksepten hadde Danielsen opparbeidet et salær på 143.437 kroner og dette beløpet skal under enhver omstendighet betales. Avtalen ble inngått under tvang og utilbørlig press, jf avtaleloven § 33 og § 36. Advokat Per Danielsen hadde ingen mulighet til å fratre som prosessfullmektig så kort tid forut den berammede hovedforhandling og var derfor i praksis henvist til å akseptere de urimelige vilkår som ankemotpartene dikterte. Avtalen skal derfor – så langt den rekker – settes til side med den følge at Danielsen har sitt krav på salær i behold.
Under enhver omstendighet kan det i oppgjøret for Wikborg Reinsaken ikke være grunnlag for å gjøre fradrag for 144.230 kroner som allerede var fakturert da avtalen ble inngått. Faktureringen omfattet arbeid med en juridisk utredning og behandlingen av saken i forliksrådet. Heller ikke kan det være grunnlag for å ikke honorere de utlegg som var forbundet med sakførselen. Dette gjelder utlegg for tingretten på 2.948 kroner og for lagmannsretten med 5.169 kroner.
Danielsens krav skal ikke reduseres på grunnlag av ankemotpartenes anførsler om manglende spesifikasjon av fakturerte beløp, for høyt timeforbruk eller mangelfullt utført arbeid. Av prosessøkonomiske hensyn innrømmes det likevel at det skal gjøres fradrag for et beløp på 100.000 kroner som omfatter arbeid utført av en fullmektig hos Danielsen.
Kravet er ikke foreldet etter lovens foreldelsesfrist på tre år, jf foreldelsesloven § 3. Arbeidet som er dekket av kravet ble utført under en avtale om kreditt inntil resultatet av søksmålene var endelig fastsatt. Forfall har under en slik avtale ikke inntrådt ved de fastsatte tidspunkter for betaling, og foreldelsesfrist løper ikke. Forliksklage ble dessuten fremmet den 6. mai 2008. Dersom foreldelse har inntrådt betyr dette at det bare kan være aktuelt å gjøre fradrag for et beløp på 75.465 kroner.
Ankemotpartene har i sin prosedyre nedlagt en ny påstand om å bli frikjent. Dette er det ikke prosessuell adgang til. Lagmannsretten er derfor forhindret fra å avsi frifinnende dom.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Fredrik Lindegaard jr., født *.*.1960, og Modena Kapital AS, dømmes in solidum å betale Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS et beløp fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, begrenset oppad til kr 978.617,- med tillegg av lovens morarente fra 06.05.08 og til betaling skjer.
2. Fredrik Lindegaard jr., født *.*.1960, og Modena Kapital AS, dømmes in solidum til å betale Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS sine saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten.

Ankemotpartene, Fredrik Kristian Lindegaard og Modena Kapital AS, har i korte trekk gjort gjeldende følgende:
Danielsens dokumentasjon for mellomregningsforholdet er beheftet med en rekke feil. Det er fremlagt en reskontro som etter avskriving viser et beløp på 420.000 kroner i favør av Modena Kapital AS. Det er utstedt kreditnotaer på beløp som det ikke er tatt hensyn til i det såkalte «hjelpedokumentet». Danielsen har selv i brev 24. november 2006 oppgitt å ha et tilgodehavende mot Modena Kapital AS i størrelsesorden 350.000 kroner i henhold til vedlagte fakturaer. Brevet må anses som en bindende erklæring. Danielsen har utarbeidet den fremlagte mellomregning i hjelpedokumentet helt uavhengig og i strid med oppstillingen over de syv fakturaene som var med i oppstillingen i brevet.
Det er sendt en rekke fakturaer fra Danielsens side som det er protestert på. Bakgrunnen for protestene er at fakturaene ikke representerer et arbeid som er utført eller et arbeid som er utført på en annen måte eller i større grad enn det Danielsen var instruert om. Danielsen har videre i sin sakførsel vidløftiggjort sakene og utvist utilbørlig manglende vilje til forlik. Kravet skal reduseres skjønnsmessig på dette grunnlag.
Skulle retten likevel ta utgangspunkt i netto saldo på 676.998 kroner slik som anført av Danielsen, må resultatet bli som følger: Det skal gjøres fradrag for de 100.000 kroner som Danielsen har erkjent, det skal gjøres fradrag for 277.000 kroner på grunn av at kreditnotaene er tatt til inntekt i stedet for fradrag og endelig skal det gjøres fradrag for innestående på klientkonto med 113.716 kroner.
Lindegaards kausjonsansvar kan under enhver omstendighet ikke dekke mer enn de syv fakturaene det ble gitt en oppstilling over i brevet fra 24. november 2006. Det heter uttrykkelig i kausjonserklæringen at Lindegaards ansvar er betinget av at Modena Kapital AS har misligholdt mottatte fakturaer. Modena Kapital AS har aldri mottatt noen fakturaer for Danielsens arbeid med Wikborg Reinsaken.
Det skal også tas hensyn til at foreldelse har inntrådt for store deler av kravet. Oppfyllelsesfristen for fakturaene er ikke utskutt som følge av noen avtale om kreditt. Fristavbrudd skjedde først den 26. juni 2008 da stevning ble innsendt. Dette betyr at fakturaer med forfall før 26. juni 2005 er foreldet. Forliksklagen datert 6. mai 2008, som ble fremlagt under forhandlingen, skal det ses bort fra. Forliksklagen ble trukket og ankemotpartene har aldri mottatt noen klage for forliksrådet. Den kan derfor ikke ha fristavbrytende virkning.
De avtaler som er inngått mellom partene om « no cure no pay » er uklare, og tvilsrisikoen for hva som er avtalt må ligge hos Danielsen.
For tingretten må avtalen forstås slik at det ikke skulle betales noe dersom
Modena Kapital AS tapte saken slik resultatet ble.
For lagmannsretten må avtalen forstås slik at Modena kapital AS ikke skulle betale noe mer enn kostnadene stipulert til 187.500 kroner i tilfelle saken ble tapt. I og med at Danielsen trakk seg uten å ha utført oppdraget, vil det uavhengig av årsak, resultere i at Danielsen ikke har krav på noen betaling for saken i lagmannsretten. Samlet sett innebærer dette at Danielsen ikke har krav på betaling utover det han allerede har mottatt
Det er nedlagt slik påstand:
1. Fredrik Lindegaard og Modena Kapital AS frifinnes.
2. Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS dømmes til å betale sakens kostnader for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som tingretten, og kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse som tingretten har gitt. Dette innebærer at så vel anken som den avledede anke blir forkastet. Lagmannsrettens syn på de bevis- og rettsspørsmål som er reist i ankesaken er som følger:
Danielsens arbeid og krav relaterer seg til en rekke saker over en periode fra 2003 til 2008. Lagmannsretten kan etter bevisførselen ikke legge til grunn at arbeidet er utført eller avregnet på en måte som i seg selv gir grunnlag for en skjønnsmessig reduksjon av Danielsens krav. Reduksjon på dette grunnlaget skal begrenses til de 100.000 kroner som gjelder arbeid utført av én av firmaets fullmektiger, og som Danielsen for lagmannsretten selv har innrømmet av prosessøkonomiske grunner.
Det er på det rene at Danielsen i forløpet av tvisten på forespørsel fra ankemotpartene har gitt opplysninger om det økonomiske mellomværende som ikke samsvarer med kravet slik det er beregnet og dokumentert for retten. Ankemotpartene har på dette punkt særlig vist til Danielsens svar i brev 24. november 2006 til advokat Finn Eirik Winther. I dette brevet ble det oppgitt at det totalt ubetalte beløp seg til 446.439 kroner. Som vedlegg til brevet fulgte kopi av flere giroer med betalingsinformasjon, herunder tre giroer betegnet « kreditnota », mens de øvrige var betegnet « faktura ». Danielsen har gjort gjeldende at det oppgitte beløp for det ubetalte var feil idet en tapsavsetning i regnskapet på 627.442 kroner ble uteglemt. Danielsen har videre gjort gjeldende at de tre giroene betegnet « kreditnota » var fakturaer for utført arbeid på linje med den øvrige dokumentasjon som lå ved brevet og at mottaker må ha forstått det.
På grunnlag av den øvrige dokumentasjon som er fremlagt i saken, legger lagmannsretten til grunn at Danielsens forklaring er faktisk korrekt. Lagmannsretten kan heller ikke se at ankemotpartene kan bygge noen rett på brevets feilaktige innhold. På bakgrunn av de fakturaene som Modena Kapital AS hadde mottatt fra 2003, og som for en vesentlig del var ubetalte, burde ankemotpartene ha forstått at det oppgitte beløp på 446.439 kroner var uriktig. Både etter sin ordlyd og i sin sammenheng fremstår de tre giroer betegnet « kreditnota » som fakturaer. De ble fremlagt som dokumentasjon for « utestående » og de er påført « betalingsfrist » og annen betalingsinformasjon. Under disse omstendigheter kan ikke brevet tillegges virkning som et dispositivt løfte.
Konklusjonen så langt er at differansen på 676.998 kroner mellom det fakturerte og det betalte oppgitt på grunnlag av Danielsens reskontro for Modena Kapital AS, er riktig, og at det heller ikke er grunnlag for skjønnsmessige reduksjoner av dette beløpet ut over de 100.000 kroner som partene er enige om.
Beløpet på 676.998 kroner fremkommer i en oversikt som også viser de beløp som er kreditert Modena Kapital AS. Partene er uenige om det ved mellomregningen er tatt hensyn til innestående 113.716 kroner på klientkonto. Danielsen har karakterisert det som en misforståelse fra tingrettens side at dette beløpet kom i fradrag i tingrettens dom.
Oversikten over innbetalingene viser ikke om og hvordan det i tilfelle er tatt hensyn til innestående på klientkonto. Det er fremlagt en reskontro for klientkontoen som viser at rest 71.426 kroner på klientkonto ble overført til delvis dekning av utestående den 25. juni 2008, det vil si dagen før stevning for tingretten ble tatt ut. På oversikten over innbetalinger fremkommer verken dato eller beløp for denne belastningen av klientkonto. Lagmannsretten er derfor i tvil om det er tatt hensyn til innestående på klientkonto. Danielsen har tvilsrisikoen for uklarheten som bevisførselen har etterlatt. Lagmannsretten finner derfor på samme måte som tingretten at det skal gjøres et fradrag på 113.716 kroner ved beregningen av Danielsens krav.
Oversikten over innbetalinger viser heller ikke at det er tatt hensyn til nettobeløpet på 38.091 kroner som ankemotpartene ble tilkjent ved Oslo byfogdembetes kjennelser 9. mai og 12. juni 2008. Tingretten fastsatte et fradrag for dette beløpet. Lagmannsretten kan ikke se at denne delen av tingrettens dom er gjort til gjenstand for Danielsens anke. Lagmannsretten legger etter bevisførselen i ankeomgangen uansett til grunn at beløpet må godskrives ankemotpartene.
Danielsen har beregnet et tillegg for sitt arbeid med Wikborg Reinsaken for tingrett og lagmannsrett med til sammen 532.117 kroner inklusive utlegg på 8.117 kroner. Lagmannsretten legger til grunn at ankemotpartenes forutsetning for dette søksmålet allerede da saken ble initiert med Danielsen som prosessfullmektig, var at saken skulle føres på « no cure – no pay »-vilkår. Modena Kapital AS var ute av stand til å betale for advokatbistand. Lindegaard var ikke interessert i å eksponere seg for noe ytterligere ansvar under selvskyldnerkausjonen. Interessen av søksmålet synes mer å ha ligget hos Danielsen, som ved å føre saken fikk mulighet for betaling av sitt opparbeidede tilgodehavende hos Modena Kapital AS.
Situasjonen er reflektert i partenes utveksling av epost rett forut for den berammede hovedforhandling i tingretten 23. januar 2007. I epost 18. januar 2007 10:53 fra Danielsen heter det bl.a. følgende:
Da aksepterer jeg prinsippet om no cure-no pay – motvillig – etter sterkt press fra dere. Jeg bekrefter derfor at alt arbeide i tingrettssaken f.o.m. i dag og t.o.m. hovedforhandlingen berammet til 23.01 – 25.01.07 blir etter noe cureno pay prinsippet. Jeg takker i den forbindelse for villighet til å betale dobbelt ved seier eller forlik, men gjentar det jeg har meddelt i drøftelsene rundt dette at jeg vil følge de grenser advokatforskriften setter.
Skulle det bli nødvendig med ankerunde, må dette avtales særskilt.
Jeg forutsetter imidlertid at de direkte utgifter betales av dere – til rettsgebyr og trykking av saksdokumentene.
Danielsens epost ble besvart av ankemotpartene samme dag 12:38:
Som jeg har sagt til deg hele tiden er det ingen penger i Modena, som vi har meddelt deg fra dag 1 i denne saken, så er eneste mulighet for Modena å kunne føre den er at du tar saken på « no cure,no pay »prinsippet. Eventuelt oppgjør i saken vil da gå til å dekke dine fakturaer.
« No cure,no pay »prinsippet gjelder selvfølgelig alle regninger som gjelder denne saken.
Når det gjelder andre regninger så må vi ta en diskusjon rundt dette når denne saken er over.
Det ble så utvekslet en rekke eposter som dreide seg om betaling av utlegg med videre.
Avslutningsvis heter det i en epost fra Danielsen 22. januar 2007 15:39 følgende:
Det vises til vår telefonsamtale etter din siste mail og uklarhetene rundt dekning av utgiftene. Saken begynner i morgen, så jeg hadde håpet å slippe dette. Men siden dere nå aksepterer å betale de utgifter vi har bedt om å få dekket, kan jeg bekrefte at vi nå har no cure – no payavtale, jfr. tidligere mailer rundt dette.
Lagmannsretten kan ikke forstå situasjonen og kommunikasjonen mellom partene annerledes enn at det ble inngått en avtale som innebar at Danielsens honorarkrav for alt arbeid forbundet med saken var betinget av at søksmålet førte frem for tingretten. Denne betingelsen ble ikke oppfylt. Danielsen har dermed ikke noe krav på salær for sitt arbeid, herunder for den delen av arbeidet som allerede var fakturert og ubetalt med 144.230 kroner.
Diskusjonen mellom partene ble sluttført kort tid forut for hovedforhandlingen. Det kan være riktig at Danielsen på dette tidspunkt i henhold til advokatetiske regler ikke hadde anledning til å trekke seg som prosessfullmektig. Dette er imidlertid ikke det samme som at avtalen ble inngått under tvang eller annet utilbørlig press fra ankemotpartenes side som kan rokke ved avtalens gyldighet. Danielsen kunne uavhengig av sin plikt til å møte under forhandlingen for tingretten fastholdt sitt krav om honorar på normale vilkår.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det ble inngått en avtale i ankeomgangen som innebærer at Danielsen likevel har et krav for arbeidet for tingretten. Det er på det rene at det også for lagmannsretten ble inngått en avtale som innebar at dersom anken førte frem, ville Danielsen få dekket arbeidet for tingretten. Partenes forutsetning for dette var at ankemotpartene skulle sørge for innbetaling av 187.500 kroner innen utgangen av mars måned 2008. Denne forutsetningen inntraff ikke. Dette må ses som et uttrykk for at ankemotpartene ikke evnet eller ønsket å føre anken videre. Rettslig sett kan ikke dette karakteriseres som et vesentlig mislighold fra ankemotpartenes side. Utgangspunktet må være at en advokats klienter må råde fritt over om et søksmål skal føres eller ikke – og det uavhengig av oppgjørsform. I forhold til advokatetiske regler er det tvilsomt om en advokat kan føre en sak som klienten ikke evner eller ønsker. Under enhver omstendighet må det foreligge en klar avtale som gir hjemmel for en slik konsekvens, og det foreligger ikke i denne saken.
Ankemotpartene har imidlertid ved å tillate at anken ble fremmet, gitt seg inn på en vei som innebar at de måtte forstå at Danielsen var berettiget til et salær for det arbeid som ble utført i tillegg til betaling for ubetalte utlegg. Lagmannsretten finner at salæret for lagmannsretten inklusive eventuelle ubetalte utlegg i anledning Wikborg Reinsaken, passende kan fastsettes til 50.000 kroner. Danielsen trakk seg i god tid forut for ankeforhandlingen. Arbeidet med anken kan ikke ha tatt lang tid i og med at Danielsen var kjent med saksforholdet og påstandsgrunnlaget i egenskap av prosessfullmektig for tingretten.
Lindegaard har som ny anførsel for lagmannsretten gjort gjeldende at hans kausjonsansvar er betinget av at Modena Kapital AS har misligholdt mottatte fakturaer. I og med at lagmannsretten har kommet til at Danielsen ikke har krav på vederlag for det ikkefakturerte arbeidet i Wikborg Reinsaken på et avtalerettslig grunnlag, er det strengt tatt ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på denne anførselen. Lagmannsretten finner likevel grunn til å bemerke at kausjonserklæringen må forstås slik at den i samsvar med ordlyden i punkt 2.2 dekker « ethvert ytterligere krav » Danielsen måtte være materielt berettiget til som advokat for Modena Kapital AS.
Ankemotpartene har endelig anført at deler av kravet er foreldet. Lagmannsretten er på dette punkt kommet til at partene i realiteten har avtalt en utsettelse av forfall inntil utfallet av saken for tingretten var kjent. Foreldelse har derfor ikke inntrådt for noen del av kravet.
Dette innebærer samlet sett at lagmannsretten er kommet til at Danielsens krav skal beregnes slik det fremgår av tingrettens dom nederst på side 9, og at kravet dermed utgjør 330.961 kroner. Lagmannsretten avsier derfor dom for at så vel anken som den avledede anke skal forkastes. Dette resultatet innebærer at det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på Danielsens prosessuelle innsigelse knyttet til Lindegaards påstand om å bli frifunnet.
Begge parter har nedlagt påstand om å bli tilkjent sakskostnader. Lagmannsrettens samlede resultat innebærer at ingen av partene kan anses å ha vunnet saken, jf tvisteloven § 20-2 annet ledd. Ankemotpartene har imidlertid fått medhold av betydning idet Danielsens krav er redusert fra 978.617 kroner til 330.961 kroner. Ankemotpartene har vist til utenrettslig å ha fremsatt et tilbud om å akseptere tingrettens dom mot å unngå ankebehandling av tvisten. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn grunnlag for å anvende tvisteloven § 20-3 slik at ankemotpartene delvis blir tilkjent sine sakskostnader. Ankemotpartene har fremlagt en sakskostnadsoppgave på totalt 139.917 kroner inklusive mva. Beløpet dekker salær og utlegg til advokat Finn Eirik Winther påløpt under forberedelsen av ankesaken (74.534 kroner eksklusive mva ), samt godtgjørelse for Lindegaards eget arbeid som selvprosederende under ankeforhandlingen (37.400 kroner eksklusive mva). Det vil ikke være riktig å beregne mva på den rimelige godtgjøring som Lindegaard har krav på etter tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum. Lagmannsretten fastsetter skjønnsmessig at Danielsen skal betale 100.000 kroner i sakskostnader til ankemotpartene.
Med det resultat lagmannsretten har kommet til vil det ikke være riktig å endre tingrettens sakskostnadsavgjørelse, jf tvisteloven § 20-9 første og annet ledd. Tingrettens avgjørelse blir stående ved at anken forkastes.
Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken og den avledede anken forkastes.
2. Advokatfirmaet Danielsen & Co. AS betaler sakskostnader til Fredrik Kristian Lindegaard for lagmannsretten med 100.000 – etthundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.