Du er her

Advokat oppnevnt i barnevernsak nektet salær for ikke å ha gjennomført hovedforhandling

Type avgjørelse: 
Kjennelse
Instans: 
Borgarting lagmannsrett
Dato: 
21.03.2012
Referanse: 
Sak 12-006360ASK-BORG/04
Parter: 
Advokat Atle Odd Hovden

Stikkord:

Avgjørelse: 

Saken gjelder anke over beslutning om å nekte utbetaling av salær til oppnevnt advokat i barnevernsak.

Sakens bakgrunn i korte trekk:
Advokat Atle Odd Hovden ble 28. oktober 2011 oppnevnt av Fredrikstad tingrett som prosessfullmektig for A i sak om overprøving av vedtak fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Østfold. A er mor til to døtre, som er født i henholdsvis 2008 og 2010. Far til barna er B, som også var part i saken for fylkesnemnda og tingretten. Han var representert ved advokat Hanne Gilbo.
Etter begjæring fra Fredrikstad kommune v/barneverntjenesten fattet fylkesnemnda den 24. juni 2011 vedtak om at barneverntjenesten overtar omsorgen for begge døtrene og at de plasseres i hver sitt fosterhjem på sperret adresse. Det ble ikke fastsatt minimumssamvær mellom døtrene og deres foreldre. Ved eventuelt samvær har barneverntjenesten anledning til å føre tilsyn. Under saksforberedelsen for fylkesnemnda ble det oppnevnt to sakkyndige psykologspesialister som utredet saken og avga uttalelser.
Saken ble brakt inn for Fredrikstad tingrett av begge foreldrene i juli/august 2011. A var da representert ved advokat Elisabeth Brodtkorp. Ved kjennelse 25. august 2011 besluttet tingretten ikke å ta til følge begjæring om oppsettende virkning av fylkesnemndas vedtak. Samme dag avslo tingretten også å oppnevne ny sakkyndig.
Hovedforhandlingen i tingretten ble berammet til 9. november 2011 og fire dager ble avsatt. Ved brev 3. oktober 2011 begjærte advokat Olav Christian Myhr seg oppnevnt som ny prosessfullmektig for A. Etter å ha oppnevnt advokat Myhr som ny prosessfullmektig, mottok tingretten 21. oktober 2011 en epost fra advokat Hovden hvor han meldte seg som advokat « på vegne av adv Olav Chr. Myhr som representerer mor; A » i saken. Etter at tingretten mottok en begjæring om oppnevning den 28. oktober, ble advokat Hovden oppnevnt ved rettens brev av samme dato.
Hovedforhandlingen i tingretten ble gjennomført uten at saksøker A og hennes prosessfullmektig, advokat Hovden, var til stede. Advokaten forlot rettsmøtet tidlig første dag etter at retten hadde avslått hans gjentatte begjæringer om utsettelse av saken. Han ble etter egen anmodning entlediget fra sitt prosessoppdrag, men tingretten påla ham først å gjennomføre hovedforhandlingen under henvisning til tvisteloven § 3-6 og advokatforskriften kapittel 12 punkt 3.1.6. De øvrige omstendigheter omkring dette fremgår av rettsboken og tingrettens dom. Lagmannsretten viser her særlig til følgende avsnitt i rettsboken:

Advokat Hovden forlot rettssalen kl 1045. Før han forlot retten ble han gjort oppmerksom på at retten mente han var uberettiget til dette. Advokat Hovden uttalte at han trakk seg uavhengig av om han ble ilagt rettergangsbot.

Ved Fredrikstad tingretts dom 21. november 2011 ble fylkesnemndas vedtak stadfestet. Dommen er anket til lagmannsretten av begge foreldrene, som nå er representert av nye prosessfullmektiger.
Advokat Hovden sendte 20. november 2011 salæroppgave m.m. til tingretten ut fra et timeregnskap på 36,5 timer arbeid inkludert reisefravær. Kravet var til sammen på 42 987,50 kroner inkludert merverdiavgift.
Tingretten tilskrev advokat Hovden 25. november 2011 og meddelte at den vurderte å ikke honorere arbeidsoppgaven. I brevet vises bl.a. til advokatens opptreden i forbindelse med behandlingen av utsettelsesspørsmålet og det hendelsesforløp som er nedskrevet i rettsboken. Videre lyder brevet fra tingrettsdommeren slik:

Som undertegnede ga uttrykk for både i samtale på mitt kontor i pausen og i rettsmøtet, mente den at De var uberettiget til å forlate rettsmøtet. Det vises til hva som her er protokollert.
I kommentaren til salærforskriften § 7 heter det at

Det er en forutsetning for godtgjøring etter forskriften at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Hvis den salærfastsettende myndighet kommer til at arbeidet ikke hoder faglig mål, er vedkommende ikke berettiget til full godtgjøring.

Slik retten oppfattet det, var deres eneste begrunnelse for å tre tilbake at De ikke fikk medhold i begjæringen om utsettelse. Dette, kan slik retten ser det, ikke gjøre en advokat berettiget til å tre tilbake under en hovedforhandling.
Retten kan derfor ikke se at de har utført arbeid av noen verdi som bør honoreres.
Nærværende brev er å anse som et varsel med mulighet for å uttale Dem jf salærforskriften § 7 annet punktum. De gis frist for dette til 8. desember 2011.

Advokat Hovden innga uttalelse ved skriv av 7. desember 2011. Han fastholdt kravet og ba om at ytterligere to timer ble tillagt for utarbeidelse av dette skrivet.
I brev av 12. desember 2011 til advokat Hovden fastholdt tingretten hva den skrev i sitt brev av 25. november, og konstaterte « at fra oppnevnelsen og fram til fratredelsen, har De ikke utført arbeid av verdi for sakens behandling for Fredrikstad tingrett ». Retten viste til ankeadgangen i salærforskriftens § 13.
Advokat Hovden har 5. januar 2012 inngitt skriv til Fredrikstad tingrett og kalt det « [k]lage over nektelse av honorar ». Tingretten har ansett skrivet som en anke og oversendt det til Borgarting lagmannsrett 10. januar 2012.

Den ankende part, advokat Hovden, har i det vesentlige anført:
Det var mangler ved de sakkyndige utredninger som forelå i saken, bl.a. om de kulturelle aspektene i saken og den volden barnas mor var blitt utsatt for av barnas far. Fem dager før hovedforhandlingen tok advokat Hovden kontakt med en psykologspesialist som er spesialist på bl.a. vold i fremmedkulturelle familiesituasjoner. På bakgrunn av psykologens foreløpige tilbakemelding den 7. november, tok advokaten kontakt med tingretten den 8. november og gjorde oppmerksom på at han ville kreve saken utsatt og utredet ytterligere. Under den muntlige redegjørelsen for utsettelseskravet i hovedforhandlingen dagen etter, gjorde han oppmerksom på mangler ved barneverntjenestens og fylkesnemndas vurderinger.
Da tingretten nektet å utrede saken på ny, opplyste advokaten at han ikke så det forsvarlig å føre saken for tingretten fordi det kunne medføre fare for mors liv og helse dersom hun på ny fortalte om volden. Han fant det derfor advokatetisk uforsvarlig å føre saken og begrunnet sin fratreden med henvisning til tvistelovens bestemmelser. Han gjorde i den sammenheng kort rede for sin erfaring med æresrelatert familievold i sitt arbeid som bistandsadvokat. Tingretten har uriktig lagt til grunn at hans egentlige anliggende var å få saken utsatt.
For øvrig redegjør advokaten for at han i ettertid har « satt mor i kontakt med Røde Kors nødtelefon mot tvangsekteskap », og hennes påfølgende kontakt med « voldskoordinator » i politiet. Han har også engasjert den nevnte psykologspesialist til å utrede saken. Hennes rapport foreligger og ble godkjent av den barnefaglige kommisjon i desember 2011. Rapporten deler advokatens oppfatning om at de sidene han påpekte for retten ikke er godt nok utredet, og at det er et stort behov for å få mors sikkerhetssituasjon utredet.
Det arbeidet som ledet til denne erkjennelsen har vært meget tidkrevende. Det krevde salæret er bare for drøyt 2/3 av medgått tid, reell tidsbruk var 59 timer.
Advokaten konkluderer med at han har hatt klientens interesser i fokus i sitt arbeid, og at det av hensyn til hennes sikkerhet ville vært uansvarlig å gjennomføre hovedforhandlingen. Han mener dessuten at hans arbeid etter tingrettsdommen har bekreftet at hans « erkjennelse av mors sikkerhetssituasjon var korrekt ».
Det er ikke nedlagt noen påstand.

Lagmannsretten bemerker:
Det foreligger til behandling en anke over tingrettens beslutning angående salærkrav fra rettsoppnevnt prosessfullmektig. Anken behandles etter tvistelovens regler, jf. rettshjelploven § 27 og salærforskriften § 13. Ifølge tvisteloven § 29-3 tredje ledd kan en beslutning bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Den aktuelle rettsregel i saken – salærforskriften § 7 – lyder slik:

§ 7. Nedsettelse av salæret
Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. I straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III skal vedkommende som har innlevert arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg før salæret settes ned. I straffesaker kan retten, om det finnes nødvendig, innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang.
Når den salærfastsettende myndighet setter ned salæret, skal det gis en kort begrunnelse.

Som nevnt i tingrettens brev 25. november 2011 til advokat Hovden, er det ifølge den generelle kommentaren til § 7 « en forutsetning for godtgjøring etter forskriften at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Hvis den salærfastsettende myndighet kommer til at arbeidet ikke holder faglig mål, er vedkommende ikke berettiget til full godtgjøring. »
Lagmannsretten kan ikke se at anken retter seg mot tingrettens generelle lovforståelse (tolkingen) av salærforskriften § 7. Den nærmere anvendelsen av regelen på det konkrete saksforholdet – den konkrete rettsanvendelsen – kan lagmannsretten ikke prøve, jf. Schei m.fl.: Tvisteloven, side 1281.
Lagmannsretten vil likevel bemerke at den ikke kan se at det foreligger noen feil i tingrettens tolking av regelen. Lagmannsretten forstår tingrettens avgjørelse slik at tingretten har funnet at den grunnleggende forutsetningen om faglig forsvarlig arbeid, som nevnt i kommentaren til § 7 ovenfor, ikke er oppfylt, og at advokatens arbeid derfor ikke bør honoreres verken helt eller delvis. Etter lagmannsrettens syn ligger det innenfor rammen i forskriften § 7 at den salærfastsettende myndighet foretar en slik vurdering. Tingrettens konkrete rettsanvendelse kan som nevnt ikke overprøves.
Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke at beslutningen om salærnektelse er åpenbart uforsvarlig eller åpenbart urimelig. Lagmannsrettens kompetanse er her begrenset til en vilkårlighetskontroll, jf. Schei m.fl.: Tvisteloven, side 1281, og avgjørelsen er etter lagmannsrettens syn ikke vilkårlig.
Anken må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Anken forkastes.