Du er her

Advokat ble glemt som saksøker og stående personlig ansvarlig for krav som hans advokatfirma kan frifinnes for

Type avgjørelse: 
Kjennelse
Instans: 
Borgarting lagmannsrett
Dato: 
28.10.2013
Referanse: 
LB-2013-166281
Parter: 
Kenneth Jøranli mot Thor Brokvam
Prosessfullmektiger: 
Advokat Gunnar Ligaarden mot advokat Per Danielsen
Avgjørelse: 

Saken gjelder en begjæring om oppfriskning for oversittelse av søksmålsfrist etter fraværsdom i forliksrådet. Før lagmannsretten kommer inn på dette spørsmålet, er det imidlertid nødvendig å gå inn på sakens forhistorie:

A1 Advokatdirekte AS representert ved advokat Kenneth Jøranli har tidligere hatt advokatoppdrag for Thor Brokvam. Det ble tvist om advokatsalæret, og Brokvam brakte saken inn for Oslo forliksråd. Ved fraværsdom avsagt 24. oktober 2012 ble A1 Advokatdirekte AS og advokat Kenneth Jøranli dømt til å betale til sammen 124 104 kroner til Thor Brokvam.

Tvisten ble brakt inn for Oslo tingrett ved stevning 30. november 2012. Som saksøker var angitt «Advokatdirekte AS ved styrets formann, Kenneth Jøranli». Påstanden som ble nedlagt var at Advokatdirekte AS skulle frifinnes og tilkjennes sakskostnader.

Søksmålet fra A1 Advokatdirekte AS har senere blitt behandlet av Oslo tingrett på vanlig måte. I dom av 6. september 2013 ble advokatfirmaet frifunnet og tilkjent sakskostnader. Det er imidlertid opplyst at dommen er blitt anket, slik at avgjørelsen ennå ikke er rettskraftig.

Etter at Brokvam i tilsvaret til tingretten bemerket at Kenneth Jøranli personlig ikke hadde angrepet forliksrådets dom og at avgjørelsen følgelig var blitt rettskraftig overfor ham, har Kennet Jøranli forgjeves anført at stevningen var ment også å omfatte ham som saksøker, og at partsbetegnelsen måtte rettes i samsvar med dette. Dette ble først anført overfor Oslo tingrett, som imidlertid ikke tok en begjæringen om retting til følge i kjennelse av 22. mai 2013. Jøranlis anke ble forkastet av Borgarting lagmannsrett i kjennelse av 17. juli 2013 [LB-2013-116332]. Videre anke til Høyesterett ble nektet fremmet.

Den 19. august 2013 begjærte Jøranli oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen etter fraværsdommen i medhold av tvisteloven § 16-2 tredje ledd, jf. § 16-13 annet og fjerde ledd. I utgangspunktet er fristen for å begjære oppfriskning en måned, men det fremgår av § 16-13 fjerde ledd annet punktum at det kan gis oppfriskning ved oversittelse av fristen.

Ved begjæring om oppfriskning er det krav om at den forsømte prosesshandling skal foretas samtidig med at begjæringen fremsettes. Dette var ikke uttrykkelig nevnt, men Oslo tingrett la i kjennelse av 23. august 2013 til grunn at begjæringen også måtte forstås som en stevning, jf. de forenklede krav i tvisteloven § 9-2 fjerde ledd til stevning etter at det er avsagt fraværsdom i forliksrådet. Tingretten avslo imidlertid begjæringen om oppfriskning. Det fremgår av tingrettens vurdering at den ikke fant at nektelse av oppfriskning vil være urimelig, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd. Herunder ble det vist til at begjæring om oppfriskning kunne vært fremsatt tidligere fra Jøranlis side. Slutningen lyder slik:

1.
Kravsmål om oppfriskning i sak nr. 13-137819TVI-OTIR/06 blir ikkje teke til følgje.

2.
Kenneth Jøranli blir dømd til å betale 14 000 -fjortentusen- kroner i sakskostnadar til Thor Brokvam innan 2 -to- veker etter at denne orskurd er forkynt.

Kenneth Jøranli v/advokat Gunnar Ligaarden i A1 Advokatdirekte AS har anket til Borgarting lagmannsrett den 20. september 2013. Thor Brokvam har ved sin prosessfullmektig advokat Per Danielsen tatt til motmæle i tilsvar av 1. oktober 2013. Det er videre vært ytterligere utveksling av prosesskriv den 8. oktober fra advokat Ligaarden og den 16. oktober fra advokat Danielsen.

Kenneth Jøranli har i det vesentlige anført:

Vilkårene for oppfriskning etter tvisteloven § 16-12 tredje ledd og § 16-13 andre og fjerde ledd er til stede. Stevningen til Oslo tingrett var ment også å omfatte Kenneth Jøranli personlig. Riktignok er han ikke nevnt i påstanden, men han er omfattet av partsbetegnelsen på side 1. Videre ble fraværsdommen fra forliksrådet oversendt til tingretten med angivelse av at den ønskes overprøvd. Det følger da av tvisteloven § 9-2 fjerde ledd at dette er tilstrekkelig også i forhold til Kenneth Jøranli.

Når retting ikke er blitt tillatt, er oppfriskning den eneste muligheten for å hindre at en uriktig fraværsdom skal bli stående. Behovet er ekstra stort fordi A1 Advokatdirekte AS fikk fullt ut medhold i Oslo tingretts dom av 6. september 2013. Brokvams krav mot Kenneth Jøranli står ikke i noen annen stilling enn hans krav mot A1 Advokatdirekte AS.

Tidsforløpet i saken må sees på bakgrunn av at Jøranli mente at stevningens skulle vært tillatt rettet, og at stevningen uansett fylte kravene i tvisteloven § 9-2 fjerde ledd også i forhold til ham. Begjæring om oppreisning er satt fram nokså umiddelbart etter at det var klart at rettingsbegjæringen ikke fikk medhold.

Det er lagt ned slik påstand:

1.
Oslo tingretts kjennelse oppheves.

2.
Det kreves dekning for sakens omkostninger.

Thor Brokvam har i det vesentlige anført:

Tingrettens kjennelse er riktig både i begrunnelse og resultat. Kenneth Jøranli og A1 Advokatdirekte AS er forskjellige rettssubjekter, og det er ingen tvil om at førstnevnte ikke er oppført som saksøker i stevningen til tingretten. I partsbetegnelsen er det selskapet som er oppført, og Jøranli er kun nevnt i egenskap av å være styreformann. Påstanden omfatter heller ikke ham.

Det er ikke urimelig å nekte oppfriskning. Fraværsdommen gjelder et beløp som ikke er betydelig for en næringsdrivende som Jøranli, men likevel såpass stort at det er viktig for en privatperson som Brokvam.

Situasjonen var ikke at fraværsdommen ble oversendt til tingretten for behandling etter tvisteloven § 9-2 fjerde ledd. Det ble utarbeidet en separat stevning, og Jøranli er her utelatt som saksøker.

Tingrettens dom i saken mot A1 Advokatdirekte AS er heller ikke noe avgjørende argument for å tillate oppfriskning. Dommen er påanket, og den fremlagte anken viser at dommen er svakt fundert og uriktig.

Det er lagt ned slik påstand:

1.
Anken forkastes.

2.
Kenneth Jøranli dømmes til å betale Thor Brokvam sine sakskostnader for lagmannsretten. 

Lagmannsretten bemerker:

Innledningsvis bemerkes at lagmannsretten ikke har funnet grunn til å fravike hovedregelen i tvisteloven § 29-15 om at anker over kjennelser normalt avgjøres etter skriftlig behandling. Hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang er tilstrekkelig ivaretatt gjennom det det skriftlige materialet. Det er heller ikke fremsatt krav om muntlig forhandling fra noen av partene.

På bakgrunn av de tidligere kjennelser i saken anser Borgarting lagmannsrett det som rettskraftig avgjort at Kenneth Jøranli ikke var å anse som saksøker i stevningen hvor Forliksrådets fraværsdom ble brakt inn for tingretten. Det er også rettskraftig avgjort at det ikke ble tillatt noen retting.

Det krav som nå skal behandles, er Jøranli sitt krav om oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen. Dette blir igjen et spørsmål om det vil være urimelig å nekte Jøranli videre behandling av saken med særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten, jf. tvisteloven § 16-12 tredje ledd.

Som tingretten legger lagmannsretten atskillig vekt på at det er gått så lang tid før begjæringen om oppfriskning ble satt fram. Den burde vært satt fram, eventuelt som en subsidiær begjæring til kravet om retting av partsbetegnelsen i stevningen, straks Jøranli i januar i år ble gjort oppmerksom på at motparten mente at han personlig ikke hadde angrepet forliksrådsdommen. Etter reglene før tvisteloven måtte en begjæring om oppreisning for fristoversittelse etter domstolloven § 154 settes fram senest en måned etter at det «ble anledning til det». Denne fristen var absolutt, og hvis dette fortsatt hadde vært regelen, måtte den foreliggende begjæringen vært avvist. Denne regelen gjelder ikke lenger etter innføringen av tvisteloven, men det forholdet at oppfriskningsbegjæringen kunne vært satt fram for ni måneder siden, taler klart mot at den skal tas til følge.

Når det gjelder forsømmelsens karakter, er det meget mulig at utelatelsen av Jøranli som saksøker skyldes en forglemmelse, jf. merknadene i Borgarting lagmannsretts kjennelse 17. juli 2013 foranlediget av anførsler i forbindelse med rettingskravet. Selv om dette skulle være bakgrunnen, er det likevel et nokså grunnleggende forhold at det må klarlegges hvem det er som angriper en fraværsdom. Lagmannsretten kan derfor ikke se at forsømmelsens karakter tilsier at oppfriskning gis.

Det er uten videre klart at hensynet til motparten taler mot at oppfriskning gis.

Tvistegjenstanden er begrenset, og tilsier heller ikke at det foreligger en spesielt sterk interesse i å få foreta prosesshandlingen.

For oppfriskning taler det forholdet at kravet mot Jøranli blir rettskraftig uten noen realitetsbehandling hvis det ikke gis oppfriskning. Dette momentet, som generelt gjelder i tilfeller det det er avsagt fraværsdom i første instans, styrkes av at advokatfirmaet er frifunnet som solidarisk ansvarlig for kravet ved Oslo tingretts dom 6. september i år. Hensynet til et materielt riktig resultat er et moment i vurderingen, jf. Schei m.fl.: Tvisteloven, kommentarutgave bind II side 562. Men Brokvam har anket dommen til lagmannsretten, slik at resultatet ikke er endelig.

Jøranli fremmet oppfriskningsbegjæringen først 19. august i år, det vil si ca. en uke før hovedforhandlingen i tingretten til behandling av kravet mot advokatselskapet. Som nevnt nektet tingretten oppfriskning, og den gjennomførte hovedforhandlingen og avsa deretter som nevnt dom 6. september. Det forholdet som tidligere kunne tale for oppfriskning, nemlig at det var spørsmål om å la Jøranli få partsstilling i en sak som gjaldt i det vesentlige samme krav og uansett skulle gjennomføres med hovedforhandling i første instans, gjør seg ikke lenger gjeldende, først og fremst fordi begjæringen ikke er satt fram tidligere. Skulle oppfriskningsbegjæringen tas til følge nå, måtte Brokvam gå en ny runde i tingretten.

Lagmannsretten legger vekt på dette, på at sakens tvistegjenstand er begrenset og på at det dreier seg om en nokså grunnleggende forsømmelse. Hensynene som kan tale for oppfriskning er ikke så tungtveiende at de oppveier hensynet til motparten. Vilkårene for oppfriskning er ikke til stede, og anken forkastes.

Thor Brokvam har fått fullt medhold, og har i utgangspunktet krav på å få nødvendige sakskostnader dekket etter tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at unntakene i tvisteloven § 20-2 tredje ledd kommer til anvendelse.

Advokat Per Danielsen har krevd dekning av sakskostnader med 13.800 kroner pluss mva, til sammen 17 250 kroner. Grunnlaget for kravet er 6 timers arbeid med en timepris på 2300 kroner. Arbeidet har bestått i å gjennomlese saksdokumenter på nytt og arbeide med kjennelse, anke og utarbeide tilsvar, samt arbeid med svar på advokat Ligaardens prosesskriv av 8. oktober 2013. Advokat Ligaarden har protestert mot kravets størrelse.

Etter lagmannsrettens oppfatning overstiger kravet fra advokat Danielsen nødvendige kostnader etter tvisteloven § 20-5 første ledd. Advokat Danielsen har kjent saksdokumentene og tingrettens kjennelse fra før, og tvistetemaet knyttet til en begjæring om oppfriskning er begrenset. Sakskostnader tilkjennes etter dette med et samlet beløp på 10 000 kroner inkl. mva.

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning 

1.
Anken forkastes.

2.
I sakskostnader for lagmannsretten betaler Kenneth Jøranli innen to uker fra forkynnelse av kjennelsen 10.000 -titusen- kroner til Thor Brokvam.