Du er her

Advokat dømt til å måtte sone fengselsstraff for å ha underslått klientmidler

Type avgjørelse: 
Dom
Instans: 
Borgarting lagmannsrett
Dato: 
24.09.2013
Referanse: 
LB-2013-37703
Avgjørelse: 

Ved tiltalebeslutning 22. juli 2011, endret 4. desember 2012, ble A, født 0.0.1957, satt under tiltale av Oslo statsadvokatembeter for overtredelse av:

I
Straffeloven § 255 jf § 256

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha forføyet over penger som var betrodd ham, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi verdien av det underslåtte er betydelig og underslaget er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet.

Grunnlag:

I perioden fra 1. januar 2007 til 31. desember 2007, i egenskap som advokat og daglig leder / innehaver av enkeltmannsforetaket «A Advokatfirma» som drev advokatvirksomhet i Oslo, disponerte han urettmessig over til sammen kr 5.299.303,86,- av klientmidler innestående på klientkonti, og brukte pengene til egne formål.

II
Bokføringsloven § 15 første ledd annet punktum jf § 7 første ledd

for som bokføringspliktig under særlig skjerpende omstendigheter å ha unnlatt å bokføre alle opplysninger som var nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i loven § 5 jf

bokføringsloven § 4,

hvoretter bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon, og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med følgende grunnleggende prinsipper:

1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.

2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet.

3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktiske inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten.

4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig.

5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier.

6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse.

7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering.

8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet.

9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmesig endring, sletting eller tap.

10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk.

jf. bokføringsloven § 5,

hvoretter det for hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, skal utarbeides:

1.
Bokføringsspesifikasjon

2.
Kontospesifikasjon

3.
Kundespesifikasjon

4.
Leverandørspesifikasjon

5.
Spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet.

6.
Spesifikasjon av salg til eiere og deltakere.

7.
Spesifikasjon av salg av andre ytelser til ledende ansatte.

For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal det i tillegg utarbeides:

1. Spesifikasjon av merverdiavgift.

2. Spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser.

jf. bokføringsloven § 7, hvoretter bokføringspliktige skal bokføre alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5 og pliktig regnskapsraportering. Bokføring skal skje så ofte som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier. Bokføringen skal være ajour innen fristene for pliktig regnskapsrapportering og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet om ajourføring hver fjerde måned for bokføringspliktige med få transaksjoner. Kontanttransaksjoner skal registreres daglig, med mindre det benyttes fast kasse.

jf. bokføringsloven § 10,

hvoretter bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse. Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse. Dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal det være referanse fra primærdokumentet til øvrige dokumenter. Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra dokumentasjon via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskapsrapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen for de enkelte bokførte opplysningene. Dokumentasjonen skal være systematisert på en måte som gjør det mulig å kontrollere at den er fullstendig.

jf. bokføringsloven § 13,

hvoretter årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning, spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5, dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger, dokumentasjon av regnskapssystemet mv, og dokumentasjon av balansen samt nummererte brev fra revisor, skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt. Materialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse, tap og endring.

Grunnlag:

I egenskap som advokat og daglig leder / innehaver av enkeltmannsforetaket «A Advokatfirma» som drev advokatvirksomhet i Oslo, unnlot han for perioden 2006 til 2008 å føre eller sørge for å føre eller ajourføre regnskapene for virksomheten. 

Oslo tingrett avsa 6. desember 2012 dom med slik domsslutning:

A, født 0.0.1957, frifinnes for tiltalens post I.

A, født 0.0.1957, dømmes for overtredelse av bokføringsloven § 15 jf. §§ 4, 5, 7, 10 og 13 til fengsel i 45 - førtifem - dager.

Påtalemyndigheten anket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjaldt frifinnelsen etter tiltalen post I. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 24. april 2013.

Ankeforhandling er holdt 19. og 20. september 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Tiltalte og seks vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboka.

Aktor la ned slik påstand:

A dømmes for overtredelse av straffeloven § 255, jf straffeloven § 256, og av bokføringsloven § 15 jf. §§ 4, 5, 7, 10 og 13 til en straff av fengsel i 3 år der fullbyrdelsen av 1 år og 6 måneder utsettes på ordinære vilkår, jf straffeloven §§ 52 til 54.

Forsvareren la ned påstand om at tiltalte frifinnes etter tiltalen post I, subsidiært at han anses på mildeste måte. 

Lagmannsretten bemerker: 

Bakgrunn for saken

Tiltalte tok juridisk embetseksamen i 1984. Han arbeidet deretter noen år som jurist i ligningsetaten. I 1988 fikk tiltalte advokatbevilling, og fram til 1993 drev han egen advokatforretning. Fra 1994 til mars 2002 var han advokat i to advokatfirmaer, først X & Co og deretter Y advokatfirma. I 2002 startet han sitt eget advokatfirma, enkeltmannsforetaket A Advokatfirma. Han hadde ansatt advokatfullmektig, men fra høsten 2006 drev han alene. I 2006 etablerte tiltalte kontor i Sveits, og drev deretter advokatvirksomheten delvis derfra.

Etter at tiltalte i 2002 startet som advokat for seg selv, hadde han en ekstern regnskapsfører som førte regnskapene for seg. Alle bilag ble sendt til regnskapsføreren. Videre var det regnskapsføreren som på instruks fra tiltalte utstedte fakturaer til klientene. Fakturaene ble deretter returnert tiltalte, som så sendte fakturaene med timelister til klientene.

Klientmidler som tiltalte mottok, ble satt inn på felles klientkonto. Det var ikke separate konti for hver enkelt klient med innestående klientmidler. Oversikten over hva den enkelte klient til enhver tid måtte ha innestående, framgikk av en reskontro for hver klient. Reskontroen ble ført av regnskapsføreren og ble sendt tiltalte etter forespørsel.

Det er uomtvistet at tiltalte i perioden sommeren 2006 til sommeren 2008 ved flere anledninger tok ut klientmidler av klientkontoen uten at vedkommende klient som ble belastet beløpet, hadde tilstrekkelig innestående på klientkontoen eller at det var utstedt faktura til klienten for beløpet. Tiltalte har selv forklart at dette skyldtes at han blant annet på grunn av personlige problemer på den aktuelle tiden, hadde dårlig oversikt over økonomien i advokatvirksomheten. Ifølge tiltalte hadde han inngått et nytt ekteskap i Sveits i desember 2006. Kona ble etter kort tid gravid, det oppsto svangerskapsproblemer og hun mistet barnet. Partene ble separert første halvår 2008. Dette var alle forhold som tok mye av tiltaltes oppmerksomhet.

I revisjonsrapport pr. 31. desember 2007, som var utarbeidet av enkeltmannsforetakets revisor, ble det påpekt flere kritikkverdige forhold vedrørende regnskapsføringen til tiltaltes advokatvirksomhet. Dette ledet til at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet den 19. juni 2008 besluttet å foreta bokettersyn hos tiltalte. Ved bokettersynet ble det avdekket at det pr. 31. desember 2007 var en underdekning på tiltaltes klientkonto på 5 632 106 kroner. Ved Advokatbevillingsnemndas vedtak 29. oktober 2008 ble tiltaltes advokatbevilling trukket tilbake. 

Nærmere om tiltalen post I - sakens ramme

Tiltalen post I lød opprinnelig på underslag begått i perioden 1. januar 2006 til 31. august 2008 med et beløp på til sammen 5 869 475 kroner. Under hovedforhandlingen for tingretten endret møtende aktor tiltaleposten slik at underslaget ble begrenset til perioden 1. januar 2007 til 31. desember 2007. Samtidig ble omfanget av underslaget beløpsmessig redusert til 5 299 303,86 kroner.

Under ankeforhandlingen har påtalemyndigheten gjort gjeldende at underslaget er begått i form av 13 ulike uberettigede uttak av klientkonto, med til sammen 4 700 125 kroner. Tiltalte har ifølge rapport utarbeidet av politirevisor tatt penger ut av klientkonto og overført pengene, først til advokatfirmaets driftskonto og deretter direkte til egne kreditorer eller til egen privat bankkonto. At tiltalte har tatt ut midler fra klientkonto slik politirapporten viser, er for øvrig ikke bestridt av tiltalte.

Fire av uttakene - med til sammen 2 182 652 kroner - ble foretatt i 2006, henholdsvis 19. juli, 21. september, 25. september og 17. november. Sju av uttakene - med til sammen 642 500 kroner - ble foretatt i 2007, henholdsvis 11. januar, 12. januar, 1. februar, 1. mars, 25. mai og 25. oktober. To uttak - med til sammen 1 875 000 kroner - er foretatt i 2008, henholdsvis 3. mars og 11. april.

Forsvareren har gjort gjeldende at lagmannsretten er bundet av den tidsangivelse for det straffbare forhold som er angitt i tiltalen etter den endring som ble foretatt under hovedforhandlingen for tingretten, dvs. eventuelle underslag begått i 2007. Ifølge forsvarer er retten avskåret fra å behandle årene 2006 og 2008.

Lagmannsretten bemerker at det er tiltalen slik den nå foreligger som danner rammen for saken. Det følger av straffeprosessloven § 38 første ledd at retten ikke kan gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Bestemmelsen innebærer blant annet at en eventuell domfellelse må bygge på samme faktum som det tiltalen gjelder. Det følger imidlertid av bestemmelsen at retten er «ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter».

Som lagmannsretten kommer tilbake til nedenfor, må tiltaltes ulike uttak av midler her anses som ett sammenhengende forhold. Dette gjelder uavhengig av om man alene ser hen til påståtte underslag begått i 2007, eller også ser hen til påståtte underslag begått i hele perioden 2006 - 2008. Det følger av rettspraksis og teori at retten også kan ta med forhold før det tidsrom som er nevnt i tiltalen, se Andenæs, Norsk straffeprosess, 4. utgave ved Tor-Geir Myhrer, side 377-378. Noe mer tvil er knyttet til rettens adgang til å ta med tiltaltes forhold etter det tidsrom som er nevnt i tiltalen.

Lagmannsretten mener at retten her både kan ta med forhold begått før det tidsrom som er nevnt i tiltalen, og de som er nevnt etter. At man kan ta med det som ligger forut for det tidsrom som er nevnt i tiltalen, følger utvilsomt av gjeldende rett. Men også det som er begått etter nevnte tidsrom, i dette tilfellet eventuelle underslag begått fram til august 2008, må kunne tas med. Lagmannsretten nevner at dette er forhold som allerede lå innenfor den tidsramme som var angitt i den opprinnelige tiltalebeslutningen. Allerede i ankeerklæringen fra statsadvokaten vises det i begrunnelsen for anken til disposisjoner tiltalte har foretatt både før og etter 2007. Videre er disse disposisjonene inngående redegjort for i politirevisor Hans Jardar Reinmanns rapport 7. august 2013. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte og hans forsvarer forsto at denne rapporten - og politirevisors forklaring - ville være sentral for påtalemyndigheten under ankeforhandlingen. Tiltalte har følgelig hatt foranledning til å forberede sitt forsvar også på at disse uttakene ville bli gjort til gjenstand for behandling. Lagmannsretten kan derfor ikke se noen grunn til at retten i denne situasjonen skal være avskåret også fra å ta med de påståtte underslagene fra 2006 og 2008.

Lagmannsretten nevner for øvrig at saken står i en noe annen stilling for lagmannsretten enn for tingretten. Ut fra tingrettens dom synes påtalemyndigheten å ha forsøkt å føre bevis for at den totale underdekningen på tiltaltes klientkonto skyldes underslag fra tiltaltes side. For lagmannsretten har påtalemyndigheten tatt utgangspunkt i konkrete uttak tiltalte har foretatt fra klientkontoen, og ut fra disse søkt å bevise at tiltalte var uberettiget til uttakene samt at de var foretatt i vinnings hensikt. 

Nærmere om skyldspørsmålet

Som advokat hadde tiltalte plikt til å holde klientmidlene i egen kasse. Dette følger av domstolloven § 224 sammenholdt med forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161 kapittel 3. Som nevnt ovenfor hadde tiltalte innrettet denne delen av sin advokatvirksomhet slik at klientenes midler ble satt på felles klientkonto. Det ble altså ikke opprettet egne konti for hver klient.

Politirevisor Hans Jardar Reinmann har gjennomgått advokatfirmaets klientkonto 510.05.60949, enkeltmannsforetakets driftskonto 5010.05.60892 og tiltaltes privatkonto 5130.12.14301 i perioden 2006 - 2008. Gjennomgangen viser at tiltalte har foretatt følgende uttak av klientkontoen som påtalemyndigheten mener at representerer underslag:

1.
Den 19. juli 2006 overførte tiltalte 400 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. Overføringen foretok tiltalte over nettbank, og i merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - var uttaket merket «overføring innbetaling fra B». Ifølge klientreskontroen for B hadde B pr. 19. juli 2006 ikke innestående midler på klientkontoen. Det kan synes som beløpet (uttaket) ble ført på reskontroen til Bryn Bilinvest AS som uttak, som etter det lagmannsretten forstår var eid av B. Det var imidlertid heller ikke dekning på denne klientens klientkonto; ifølge reskontroen var det en underdekning på 210 000 kroner før uttaket.

2.
Den 21. september 2006 overførte tiltalte 1 272 655 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet for nettbankoverføringen er det angitt «overføring dekning B/BBF». Ifølge klientreskontroen for B hadde han innestående midler på over 8 millioner kroner. Dette siste var midler tiltalte hadde fått inn på klientkontoen i forbindelse med et eiendomssalg for B/BF Eiendom AS.

3.
Den 25. september 2006 overført tiltalte 300 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overførsel fra C». Ifølge Cs klientreskontro hadde hun ikke innestående midler på klientkontoen.

4.
Den 17. november 2006 overførte tiltalte 210 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «faktura Ds dødsbo». Ifølge boets klientreskontro var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten. Derimot var det tilstrekkelig midler for uttaket på Es klientkonto. Etter det lagmannsretten forstår det var det en nær tilknytning mellom dødsboet og E. Lagmannsretten kan ikke se bort fra at uttaket her er feilført på dødsboet i stedet for på E, og legger derfor til grunn at det var dekning for uttaket.

5.
Den 11. januar 2007 overførte tiltalte 100 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overføring innbetalt vederlag Bilinvest AS». Ifølge klientreskontroen hadde Bryn Bilinvest AS innestående 80 000 kroner på klientkontoen, slik at selskapets klientkonto for denne klientens del etter uttaket ble overtrukket med 20 000 kroner.

6.
Den 12. januar 2007 overførte tiltalte 10 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overfsalær F». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten.

7.
Den 1. februar 2007 overførte tiltalte 130 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overføring innbet. Lørenveien Eiendom AS». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten.

8.
Den 1. mars 2007 overførte tiltalte 100 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overføring innbetaling Bilinves». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten (Bryn Bilinvest AS).

9.
Den 25. mai 2007 ble det overført 100 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overføring innbetaling fra bilinvest Oslo». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten (Bryn Bilinvest AS). Underdekningen utgjorde ifølge reskontroen 260 000 kroner før uttaket.

10.
Den 13. juni 2007 ble det overført 100 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «Overf.innbet. Bilinvest Oslo». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten (Bryn Bilinvest AS). Underdekningen utgjorde ifølge reskontroen 410 000 kroner før uttaket.

11.
Den 25. oktober 2007 ble det overført 102 500 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «overf rest innbet. Bilinvest Oslo». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten (Bryn Bilinvest AS); underdekningen utgjorde ifølge reskontroen 928 400 kroner før uttaket.

12.
Den 3. mars 2008 ble det overført 100 000 kroner fra klientkonto til driftskonto. I merknadsfeltet - som framgår av kontoutskriften - er det angitt «innbetaling fra Svein Seljord, ing salær». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klientkontoen på denne klienten.

13.
Den 11. april 2008 ble det foretatt to overføringer fra klientkonto til driftskonto på henholdsvis 175 000 kroner og 1 600 000 kroner. For den første overføringens vedkommende var det i merknadsfeltet som framgår av kontoutskriften angitt «overføring bilinvest», mens det for overføringen på 1,6 millioner kroner bare påført «overf.». Ifølge klientreskontroen var det ikke innestående midler på klienten Bryn Bilinvest AS; for denne klienten var det en underdekning på over noe under 1 millioner kroner før uttaket. Den andre overføringen - på 1,6 millioner kroner - var ikke belastet noen bestemt klient, men var et rent uttak til fordel for tiltalte.

For alle uttak så nær som det som er omtalt i punkt 2 og 4, hadde vedkommende klient - som ifølge merknaden på uttaket og føringen på reskontroen ble belastet uttaket - ikke midler eller tilstrekkelig med midler på klientkontoen til at uttaket kunne dekkes. Uttakene innebar følgelig at det var andre klienters penger tiltalte tok ut av klientkontoen. Dette var en uberettiget og rettsstridig tilegnelse av penger som var betrodd ham, og forholdet er objektivt sett underslag etter straffeloven § 255. Også uttaket av 1 600 000 kroner omtalt i punkt 13 er objektivt sett et underslag.

Når det gjelder uttaket omhandlet i punkt 2 ovenfor, er det på det rene at klienten B hadde midler stående inne på klientkontoen som var tilstrekkelig til å dekke tiltaltes uttak på 1 272 655 kroner. Uttaket var like fullt uberettiget. Det samme gjelder uttaket omtalt i punkt 4 ovenfor. Advokatens adgang til å utta midler fra klientkonto er regulert i forskrift av 20. desember 1996 nr. 1161. I § 3-2 fjerde ledd bestemmes det:

Uttak fra klientbankkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til klienten eller for klientens regning og for advokatens tilgodehavende hos vedkommende klient hvor det er adgang til motregning etter de alminnelige regler om motregning. Dersom et innskudd på en klientbankkonto må anses for å være øremerket for et bestemt formål, eller av betaleren er positivt forutsatt videreført til klienten uavkortet, må motregning som hovedregel være avskåret. Dersom beløpet gjelder advokatens salær, skal klienten senest samtidig tilstiles salærregningen eller tilsvarende melding om avregning. Beløp som tas ut fra en klientbankkonto, skal ikke overstige vedkommende klients innestående midler på klientbankkontoen.

Det er ikke opplysninger i saken som indikerer at tiltalte i relasjon til B og Ds dødsbo/E var berettiget til å ta ut beløpene fra klientkontoen. Lagmannsretten har oppfattet tiltalte slik at han hevder å ha utført arbeid for B og dødsboet som ga ham rett til uttakene. Lagmannsretten finner å kunne se bort fra dette. Tiltalte har for eksempel etter uttakene ikke sendt faktura på beløpene til klientene, noe som etter lagmannsrettens syn viser at kravene var uberettiget. Etter lagmannsrettens syn var således også disse uttakene en uberettiget og rettsstridig tilegnelse av penger som var betrodd tiltalte, og forholdet er objektivt sett underslag etter straffeloven § 255.

Lagmannsretten finner det hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte foretok overføringene forsettlig og i vinnings hensikt. Lagmannsretten finner det helt usannsynlig at tiltalte ikke var klar over at uttakene omtalt i punkt 1 til 13 ovenfor var uberettigede. Rett nok legger lagmannsretten til grunn at tiltalte ikke mottok regelmessig utskrift av reskontro som viste hva den enkelte klient hadde innestående på klientkontoen samt krav tiltalte måtte ha mot klientene. Det dreier seg imidlertid i disse tilfellene om uttak av så betydelige beløp at det er umulig å tenke seg at tiltalte ikke var klar over at han var uberettiget til uttakene. Ifølge bokettersynsrapporten hadde tiltalte en omsetning på noe over 1,5 millioner kroner i 2007. Uttakene bare for dette året er så store i forhold til omsetningen ellers at de umulig kan tilskrives rot og manglende kontroll. I tillegg til at beløpene var betydelige, hadde noen av klientene som ble belastet uttakene allerede en betydelig underdekning. Dette forsterker lagmannsrettens oppfatning av at tiltalte var klar over at uttakene var uberettigede. Det ene uttaket omtalt i punkt 13 var som nevnt ikke belastet en bestemt klient, og det er utenkelig at tiltalte kunne anse seg berettiget til uttaket.

Uten at det har avgjørende betydning, vil lagmannsretten også peke at tiltalte i perioden 2006 til 2008 synes å ha hatt en anstrengt personlig økonomi. De uberettigede uttakene ble gjort i forbindelse med at tiltalte selv synes å ha hatt store økonomiske forpliktelser i form av blant annet forfalte skattekrav og merverdiavgift. Samtidig viser utskrifter av tiltaltes bankkonti at han hadde en lav likviditet. Tiltalte hadde følgelig også et motiv for å foreta de uberettigede uttakene. Flere av uttakene korresponderer med forfallstidspunktet for og betaling av egne forpliktelser. Dette viser at tiltalte for så vidt gjaldt egen økonomi hadde god oversikt.

Lagmannsretten ser ikke bort ifra at tiltalte, da uttakene ble gjort, hadde til hensikt å tilbakeføre midler til klientkontoen når han måtte bli i økonomisk stand til dette. Noen betydning for vurderingen av straffeskyld har imidlertid ikke dette.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for underslag av til sammen 4,7 millioner kroner. Lagmannsretten mener at den nære sammenheng det er mellom disse uttakene - ved at alle uttakene er gjort fra tiltaltes klientkonto, at det er en relativt nær sammenheng i tid mellom uttakene og at de er foretatt med samme forsett - gjør at forholdet må bedømmes som en fortsatt forbrytelse. Underslaget er blant annet på grunn av beløpets størrelse å anse som grovt, slik at det rammes av straffeloven § 255, jf. § 256. 

Straffutmålingen

Tiltalte skal straffes for underslag av ca. 4,7 millioner kroner. I tillegg skal han straffes for overtredelser av bokføringsloven § 15, jf. §§ 4, 5, 7, 10 og 13, som han er domfelt for ved tingrettens dom.

Det dreier seg her om underslag av et svært høyt beløp. Videre gjelder det underslag av betrodde midler begått over et lengre tidsrom, nærmere to år. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor en lengre ubetinget fengselsstraff. Når det gjelder overtredelsen av bokføringsloven, vil også den etter praksis føre til ubetinget fengselsstraff, om enn betydelig kortere. Om praksis knyttet til bokføringsloven, viser lagmannsretten til tingrettens dom side 10.

Ved straffutmålingen må det legges vekt på at det har gått lang tid siden de straffbare forhold ble begått. Siste uberettigede uttak av klientmidler skjedde i april 2008. Anmeldelse ble innlevert i desember samme år. Tiltalte ble avhørt av politiet først i april 2010, og politirevisors rapport i saken forelå i juni 2010. Først sommeren 2011 ble det tatt ut tiltale. I august 2011 ble saken oversendt tingretten til pådømmelse og etter flere utsettelser ble hovedforhandling holdt i desember 2012. Det er opplyst at saken var berammet for tingretten i januar 2012, men at den da måtte utsettes fordi tiltalte ikke var stevnet. Hovedforhandling ble deretter berammet til april 2012, men ble utsatt etter begjæring fra forsvareren. Hovedforhandling ble på ny berammet til oktober 2012, men måtte da utsettes fordi tiltalte var syk. Den lange tiden som har gått - over fem år - siden det straffbare forhold fant sted kan i liten grad legges tiltalte til last, og etter lagmannsrettens mening bør den lange tiden ha som konsekvens at deler av fengselsstraffen gjøres betinget.

Lagmannsretten legger ved straffutmålingen også noe vekt på i formildende retning at ingen klienter etter det opplyste har lidt tap som følge av tiltaltes urettmessige uttak av klientmidler. Tiltalte skal ha realisert blant annet fast eiendom og biler samt ha tatt opp lån - alt for å tilbakebetale klientene.

Det foreligger ikke avgjørelser fra Høyesterett som gir direkte veiledning for straffutmålingen her. Lagmannsretten har likevel sett hen til Rt-1994-94 og Rt-2011-705. Den første dommen gjaldt et langt lavere beløp enn i nærværende sak, mens i den andre saken var de faktiske forhold nokså annerledes enn i saken her. Heller ikke disse avgjørelsene gir derfor særlig veiledning.

Lagmannsretten finner at straffen passende bør settes til fengsel i to år og seks måneder, likevel slik at halvparten - ett år og tre måneder - bør gjøres betinget med en prøvetid på to år. Straffeloven § 62 er anvendt.

Tiltalte er uten fast arbeid. Han har ingen inntekt eller formue. Lagmannsretten finner derfor ikke grunn til å ilegge saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 437 andre ledd.

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

A, født 0.0.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven § 255, jf. § 256, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom 4. desember 2012, jf. straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder, hvorav 1 -ett- år og 3 -tre- måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.