Du er her

Christian Martin Brauer Burmeister pålagt å fjerne bloggsladder om Tone Damli Aaberge og Lene Nystrøm

Type avgjørelse: 
Midlertidig forføyning (Kjennelse)
Instans: 
Oslo byfogdembete
Dato: 
04.03.2013
Referanse: 
13-039383TV1-OBYF/1
Parter: 
Tone Damli Aaberge og Lene Nystrøm mot Christian Martin Brauer Burmeister
Prosessfullmektiger: 
Advokat John Christian Elden v/advokatfullmektig Morten Andreassen mot advokat Carl Urquieta Bore
Avgjørelse: 

Lene Nystrøm, Tone Damli Aaberge har begjært midlertidig forføyning overfor Christian Martin Brauer Burmeister med følgende påstand:

1. Christian Burmeister pålegges å fjerne innholdet i blogginnlegget med url http://christianburmeister.no/2013/02/28/den-sensurerte-versjonen-av-inn... og opprinnelig bloggpost med url http://pastebin.com/ZfcTMcVH samt alle lenker og tilsvarende omtale av saksøkerne, som han har publisert på andre nettsteder.

2. Saksøkerne tilkjennes saksomkostningene

I begjæringen er anført:

1. Innledning

Det begjæres midlertidig forføyning om fjerning av bloggpost med url:http://christianburmeister.no/2013/02/28/den-sensurerte-versjonen-av-inn..., herunder opprinnelig bloggpost publisert 27. februar, samt tilsvarende omtale og alle lenker mot disse publisert av forfatteren på egne og andre nettsteder, herunder forfatterens kontoer på Facebook.com, Pastebin.com, Twitter.com, Instagram. com og andre nettsteder.

Det vises til Tvisteloven kap 32 og 34, da særskilt §32-1 og § 34-1 (1) (b), da publiseringen bidrar til vesentlig og uopprettelig skade.

2. Sakens faktum

Christian Burmeister driver en blogg www.christianburmeister.no som ifølge forfatteren selv publiserer sladder, mote, humor og nyheter. Den 27. februar publiserte han et innlegg med ekstremt privatsensitivt innhold som knyttes opp mot flere navngitte personer, herunder begge saksøkerne. Flere av personene inkludert saksøker 1 identifiseres også med bilde. Innlegget ble fjernet senere samme dag, men fikk stor oppmerksomhet i media.

/Bilag 1:/ Utskrift av blogginnlegg fra 27. februar

Den 28. februar ble innlegger publisert på nytt i opprinnelig form, med unntak av at enkelte navn var tatt bort. Saksøker 1 identifiseres også i publiseringen av 28. februar.

/Bilag 2:/ Utskrift av blogginnlegg fra 28. februar

I tillegg legger saksøkte ut lenker på andre nettsteder og sosiale medier, stiller opp til intervjuer og lager nye spinn-off saker for å promotere publiseringen. Saksøkte uttaler også at formålet med publiseringen er blant annet å provosere frem en rettssak. Selv om enkelte navn er anonymisert i versjonen som er publisert nå, har det ingen formidlende omstendigheter så lenge det opprinnelige innlegget har vært offentliggjort og omtalt i andre medier, samt at forfatteren har lagt kopier på andre nettsteder bla url: pastebin.com/ZfcTMcVH

Saksøker 2 er i likhet med saksøker 1 en offentlig kjent person med sitt virke som sangerinne, skuespiller og programleder i det offentlige rom. Hun er gift og har 2 mindreårige barn, herunder en i skolepliktig alder. Informasjonen som er publisert i bloggen bidrar til å skade hennes renomme med uopprettelig skade, samt at det er en stor privat belastning for henne i tillegg til hennes familie.

3. Sakens rettslige side

Saksøkerne har et rettskrav på å få fjernet publiseringen da det utsetter saksøkerne for en krenkelse av privatlivets fred.

Publisering av opplysninger om hvem som har hatt seksuelle forhold til hvem, uavhengig av sannhetsgehalt, eventuelt i utroskap, er åpenbart privatsensitiv informasjon og en rettsstridig overtredelse av det ulovfestede personvern jfr. beskyttelsesinteressen i Strl § 390 sammenhold med EMK § 8, jf Menneskerettsloven § 3. Spredningen er en fortløpende krenkelse som utløser erstatningsansvar etter skl § 3-6.

Saksøkerne er offentlige personer men Rt 2007- 687 (Big Brother) gir også kjente personer vern i forhold til de anførte hjemlene, og slår fast at man ikke taper vern mot intime detaljer og personlig informasjon selv om man har stått offentlig frem med andre detaljer.

Publiseringen bidrar ikke til noe innlegg i samfunnsdebatten, og HR slår fast i Rt2007-687 at kravet til sensitivitet er lavt før vernet i Strl § 390 slår inn. Da publiseringen utelukkende er av privat, ondsinnet og sensitiv karakter må hensynet til ytringsfriheten vike i denne saken.

Rt 2007-68 7 sier følgende om denne avveiningen

Straffelova § 390 må vurderast ut frå Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Spørsmålet er om omsynet til privatlivet, jf artikkel 8, krev at omsynet til ytringsfridommen, jf. artikkel 10, må vike. Lagmannsretten har lagt stor vekt på dommen av 24. juni 2004 frå EMD i saka Caroline von Hannover mot Tyskland (EMD—2000--59320), der klagaren var prinsesse Caroline. Dei faktiske tilhøva i den saka skil seg frå vår sak på tre punkt. For det første hadde prinsesse Caroline vore fotfølgd av media gjennom meir enn 10 år, og det var i hovudsak tale om paparazzi-bilde og ikkje om opplysningar. For det andre hadde prinsesse Caroline ikkje søkt publisitet for sine private tilhøve. For det tredje var det tale om bilde og reportasjar frå hennar generelle daglegliv. EMDs konklusjon viser at det var tre sentrale moment som var utslagsgivande. Saka gjaldt ikkje ein debatt av allmenn interesse og det var heller ingen rettkomen allmenn interesse («legitimate public interest») som tilsa publisering. På den andre sida var det ei rettkomen forventing («legitimate expectation») for vern av det private. Vilkåret om rettkomen allmenn interesse inneber eit lågare nivå for den allmenne interessa; opplysningane kan ha ei verneverdig rettkomen allmenn interesse sjølv om opplysningane ikkje er ledd i nokon offentleg debatt. Og dersom den omtala ikkje har ei rettkomen forventing for vern, er ytringa rettmessig utan omsyn til dei to andre vilkåra.

Formidlingen av opplysningene er rettstridig idet de ikke har allmenn interesse, og dermed er ikke formidlingen vernet av ytringsfriheten i EMK art 10 og Grl. § 100.

Formidlingen av opplysningene gir intet “tilskot til ein debatt av allmenn interesse“, slik som ble fremholdt som det helt sentrale i vurderingen av om ytringene kunne anses som legitime inngrep i privatlivet i Rt 2007 s. 687 premiss 72.

Det samme er blitt fremholdt som avgjørende i vurderingen av om retten til privatlivet etter EMK art 8 må vike for legitime ytringer etter EMK art 10, jf Van Hannover v. Germany (EMD-2000-59320) premiss 60 hvor det fremgikk at domstolen “has always stressed the contribution made by photos or articles in the press to a debatt of general interest ...

Saksøkte har publisert innholdet av ikke-aktverdig karakter med det formål å provosere frem en rettsak hvor intime seksuelle detaljer må legges frem under ed, etter eget utsagn. Saksøkte driver massiv promotering av publiseringen i egne og andre mediekanaler for å forsterke krenkelsen. Konsekvensen av dette er en ikke opprettelig skade av saksøkerens rennomme og en begrensning av mulighetene til å utøve sine yrker i det offentlige rom som artister og programledere.

Kravene til sikringsgrunn i Tvisteloven § 34-1 (1) (b) anses som oppfylt- det er tale om å avverge vesentlig skade på de omtaltes privatliv, gjennom ytterligere spredning av informasjon som aldri skulle ha vært offentliggjort

Vedrørende proporsjonalitetsvurderingen med hensyn til om midlertidig forføyning skal besluttes, jf tvisteloven § § 34-1 (2), vises det også til Grunnloven § 100 (4)

Det fremgår av forarbeidene til Grunnloven § 100 at midlertidige forføyninger kan brukes mot ytringer — også før de er publisert, dersom hensynet til ytringsfrihetens begrunnelser ikke veier tungt og publisering kan føre til irreversible skader på andre interesser, eksempelvis i saker som kan føre til stor skade for enkeltpersoner, jf Stortingstidende 204 s 3586, som også er gjengitt i Rt 2007 s 404 (Brennpunkt) avsnitt 52. Dette bekreftes også av Høyesterett i nettopp den avgjørelsen som er inntatt i Rt 2007s 404.

I denne saken er det ikke tale om å stanse en ytring før den er publisert, men om å stanse videre publisering av en allerede publisert, åpenbar krenkelse av saksøkernes privatliv.

I og med at vi ikke har å gjøre med ytringer som bidrar til samfunnsdebatten, eller som kan være gjenstand for bevisføring om sannhetsgehalt, jf ovenfor, vil det være i strid med EMK artikkel 8, om saksøkerne skulle være tvunget til å leve med at de blir stående publisert på vedkommende nettside i kanskje flere år, mens de saksøkte forfølger sine krav gjennom alminnelig domstolsbehandling. I motsetning til i en ærekrenkelsessak, hor man gjennom ordinært søksmål kan bli «renvasket» gjennom en endelig dom i saken, kan man ikke «renvaske» den skaden som skjer når informasjon som i seg selv aldri skulle ha vært offentliggjort, får bli stående og bli spredt i kanskje flere år.

Saksøkte har gjennom den korrespondansen som har gått med ham dessuten vist at han ikke har til hensikt å stanse sin virksomhet — tvert om har han vist at han overhodet ikke respekterer saksøkernes privatliv, men tvert om håner dem for å forsøke å verne om det.

Hittil har de etablerte mediene vært tilbakeholdne med å gjengi noe av det nærmere innholdet i saksøktes blogg, men enkeltpersoner sprer og har spredd lenker til det - og saksøkte selv har blant annet på sin Facebook-side, oppfordret folk til å lese bloggen, jf https://www.facebook.com/chr.burmeister?ref=ts&fref=ts. Fordi det haster med på få avverget ytterligere skade, og det er demonstrert fare ved opphold, bør det bes om at retten tar begjæringen til følge uten forutgående muntlig forhandling, jf tvisteloven § 32-7 (2).

Rettens vurdering

For at en begjæring om midlertidig forføyning skal kunne tas til følge, må saksøkeren sannsynliggjøre så vel krav som sikringsgrunn, jf. Tvisteloven § 34-2.

Spesielt for denne saken bemerker retten at den legger til grunn at midlertidig forføyning kan benyttes for å forhindre en ellers uopprettelig skade forårsaket av ytringer, jf Rt 2007-03-14.(Brennpunktsaken).

På grunnlag av de opplysninger som er gitt i begjæringen, anser retten det tilstrekkelig sannsynliggjort at saksøkerne har krav på at saksøkte fjerner innholdet i saksøktes blogginnlegg slik det fremgår av den nedlagte påstand.
Retten viser her særlig til at det her dreier seg om åpenbart privatsensitiv informasjon som retten mener er en overtredelse av straffeloven § 390 om krenkelse av privatlivets fred.
Retten viser bl. annet Rt. 2007- 687 (Big-Brother). Høyesterett tolket rettsstidighetskravet i straffeloven § 390 i tråd med kravene i EMK art 8 og 10, slik at personvernet står sterkt i forhold til ytringsfriheten ved omtale av personer som ikke har samfunnnsfunksjoner.
Når det gjelder publisering av personlige forhold mellom privatpersoner er man utenfor området som reglene om ytringsfrihet tar sikte på å regulere.

På grunnlag av framstillingen i begjæringen anser retten det også tilstrekkelig sannsynliggjort at det er nødvendig å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for, slik at det foreligger sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 bokstav b.
Selv om det allerede har skjedd skade, vil skaden vesentlig kunne eskalere gjennom ytterligere publisitet og spredning av informasjon som ikke skulle vært offentliggjort.
Innholdet er for øvrig av en slik karakter at også andre enn saksøkerne blir rammet.

Retten kan ikke se at den skade eller ulempe som saksøkte blir påført ved en slik forføyning står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyningen blir besluttet, jf. tvisteloven § 34-1 andre ledd.

Etter resultatet skal saksøkeren tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven § 32-10, jf. § 20-2 første ledd. Det er krevd kr 41 500 eks. mva. som åpenbart også må omfatte arbeid forut for begjæringen. Retten tilkjenner bare omkostninger forbundet med begjæringen som skjønnsmessig settes til kr 12 000 inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer rettens gebyr kr 2 150.

Retten har funnet at det er fare ved opphold, og har truffet avgjørelse i saken uten at partene har vært innkalt til muntlig forhandling, jf. tvisteloven § 32-7 annet ledd. Av samme grunn har saksøkte heller ikke fått anledning til å uttale seg før beslutning ble fattet.

SLUTNING

1. Christian Burmeister pålegges å fjerne innholdet i blogginnlegget med url http://christianburmeister.no/2013/02/28/den-sensurerte-versjonen-av-inn... og opprinnelig bloggpost med url http://pastebin.coni/ZfcTMcVH samt alle lenker og tilsvarende omtale av saksøkerne, som han har publisert på andre nettsteder.

2. Christian Martin Brauer Burmeister betaler kr 14 150- kronerfjortentusenetthundreogfemti - i sakskostnader til Lene Nystrøm, Tone Damli Aaberge innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen.