Advokat ble frifunnet for krav om erstatning for ikke å ha fremmet bestemte anførsler i søksmål overfor en tidligere prosessfullmektig. Advokat ble imidlertid dømt til å erstatte partens kostnader i anledning en anke til lagmannsretten i samme søksmål. Advokaten hadde ikke redegjort for de korrekte krav til ankesum etter tvisteloven, og den begrensede adgang til å utvide påstandene i ankeinstansen.
Tre uker før et erstatningskrav ble foreldet, sendte skadelidte e-post til sin advokat med beskjed om at hun hadde bedt en annen advokat overta saken. I brev av samme dag til klienten redegjorde advokaten for hvorledes denne nå måtte forholde seg, og ga også ny beskjed om utløpet av foreldelsesfristen. Kravet ble allikevel foreldet, og klienten anla erstatningssak mot advokaten. Høyesterett uttalte at klientens e-post måtte forstås som en oppsigelse av oppdraget. Det var da ikke uaktsomt av advokaten å nøye seg med å sende brev til klienten, idet han måtte kunne bygge på at en klient åpner og leser brev. Han hadde heller ingen plikt til å kontrollere at klienten virkelig fikk advokathjelp til å håndtere saken videre. Advokaten hadde etter dette ikke opptrådt i strid med kravene til god advokatskikk, og ble frifunnet.